VOLDSOMME DEMONSTRASJONER:  Sterke konfrontasjoner mellom politi og demonstranter i forbindelse med den økonomiske krisem.
Foto:  Hans Arne Vedlog /Dagbladet
VOLDSOMME DEMONSTRASJONER: Sterke konfrontasjoner mellom politi og demonstranter i forbindelse med den økonomiske krisem. Foto: Hans Arne Vedlog /DagbladetVis mer

Overnervøst marked kan framskynde krise

Krisen i Hellas har skapt usikkerhet på verdens børser og finansmarkeder. Et overspent marked kan i verste fall bidra til en ny finanskrise, mener analytikere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||Krisen i Hellas har skapt usikkerhet på verdens børser og finansmarkeder. Et overspent marked kan i verste fall bidra til en ny finanskrise, mener analytikere.

- Dynamikken virker å være litt den samme som under forrige finanskrise: Det er uro i en del av markedet som virker mulig å begrense. Men folk frykter at det vil gå en gressbrann gjennom hele markedet før noen skjønner hva som har skjedd, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

De europeiske børsene gikk kraftig ned da handelen åpnet torsdag morgen. Investorene er fortsatt svært urolige over krisen i Hellas og hvordan den vil påvirke økonomien i eurosonen. Finansselskapet Moodys advarer om at den greske krisen kan smitte over på banker i Storbritannia, Irland, Italia, Portugal og Spania.

Finansuroen i Europa har også spredt seg til børsene i Asia og USA og ført til store børsfall de siste dagene.

Vil ha mer kontroll

Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy tar nå til orde for en bedre kontroll med budsjettdisiplinen til de 16 landene i eurosonen.

Fram til nå har ikke eurolandene hatt en egen mekanisme for å håndtere slike saker i eurosonen. Et eget organ kunne blant annet ha stanset Hellas regelstridige låneopptak langt tidligere.

Fredag skal lederne for eurolandene møtes i Brussel for å diskutere Hellans-krisen og farene som truer eurosonen.

Ny finanskrise

Situasjonen kan i verste fall utvikle seg til en ny finanskrise, sier Steinar Juel til NTB.

- Et hypernervøst finansmarked som er overdrevet engstelig for situasjonen i Portugal og Spania, kan tenkes å handle dumt. Det kan i verste fall føre til en ny krise, sier han.

Sjeføkonomen peker på at dagens krise er et resultat av finanskrisen fra 2008, som medførte større trygdeytelser og mindre skatteinntekter for mange land. Mange tok opp store lån, og flere stater måtte ta over banker.

- Dersom man fra før hadde en stor utenlandsgjeld, kan dette lett bli uhåndterlig, sier Juel.

I tillegg har finanskrisen gjort investorene mer nervøse.

- Mange investorer har dyrekjøpte erfaringer fra to år tilbake. Mange er blitt mer forsiktige og tenker at det umulige kan skje igjen. De har ingen is i magen, og det kan være med på å forsterke krisen, sier Juel.

Dyrekjøpt

Spania og Portugal er blant de landene som har fått merke investorenes uro. Etter at greske statsobligasjoner raste i verdi, begynte investorene å dumpe andre papirer som oppleves som risikable - blant annet spanske og portugisiske obligasjoner. Det har bidratt til børsnedgang og tvil om landenes kredittverdighet.

- Men dette kan gå bra dersom Spania og Portugal viser at de greier å håndtere budsjettunderskuddene sine, understreker Juel.

Det internasjonale pengefondet (IMF) skal neste uke vurdere de to landenes finansielle situasjon.

Spania solgte torsdag femårige statsobligasjoner for 2,3 milliarder euro, til en høyere pris enn for to måneder siden. Det kan tyde på at markedet allerede har roet seg noe.

Gresk sutring

Det greske parlamentet diskuterte torsdag de knallharde innsparingene, dagen etter at tre mennesker mistet livet i de voldsomme demonstrasjonene i Aten mot tiltakene.

Men Juel mener grekerne ikke har så mye å sutre over. De har i årevis levd over evne og hatt bedre velferdsordninger enn det landets inntekter skulle tilsi. Kuttene vil heller ikke gjøre ordningene verre enn i mange andre land, for eksempel Norge, fremholder han.

- Pensjonsalderen skal for eksempel høynes til 65 år, og antall elever i klasserommene skal øke fra 25 til 30. Det er jo det samme som vi har, sier han.

(NTB)