UTVIDER SITT TERRITORIE:  Terrorgruppa IS (Den islamske staten) sier at de står bak de voldsomme angrepene i hovedstaden til Jemen, Sanaa, i dag. Minst 126 personer mistet livet og hundrevis av mennesker ble skadd. Foto: Khaled Abdullah / Reuters / Scanpix
UTVIDER SITT TERRITORIE: Terrorgruppa IS (Den islamske staten) sier at de står bak de voldsomme angrepene i hovedstaden til Jemen, Sanaa, i dag. Minst 126 personer mistet livet og hundrevis av mennesker ble skadd. Foto: Khaled Abdullah / Reuters / ScanpixVis mer

- Overraskende om København er siste IS-angrepet i 2015

IS-terrorangrep i Tunisia onsdag. Minst 126 drepte i Jemen i dag. Hva blir det neste?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Minst 126 mennesker ble drept da selvmordsaksjonster sprengte seg sjøl i to moskeer i Jemens hovedstad Sanaa i dag. Den beryktede ekstremist-gruppa IS påtar seg ansvaret for aksjonen, akkurat som den gjorde onsdag, da 19 mennesker ble drept da terrorister angrep nasjonalmuseumet i Tunis. 

- Er terrorgruppa IS i ferd med å utvide sitt territorium?

- Det er ikke så godt å si. Angrepet i Tunisia er jo med på å demonstrere at dette er et regionalt og globalt problem. Og ser vi på nedslagsfeltet for ISILs og ISIL-inspirerte terroristers internasjonale angrep, så er områdene rundt Middelhavet blitt nedslagsfeltet, sier Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Romarheim understreker at han konsekvent bruker begrepet ISIL (Den islamske staten i Irak og Levanten) og ikke IS (Den islamske staten) som Dagbladet og en rekke andre medier bruker når de omtaler terrorgruppa. Forskeren han mener at å bruke IS-begrepet er å følge ekstremistenes eget ønske om å være en islamsk, verdensomfattende stat. 

- Primitivt og barbarisk Romarheim ser en rekke likheter ved angrepene som har funnet sted de siste månedene: Angrep på museum (Brussel og Tunis) og turistnæring, angrep i muslimske land og angrep på jødiske mål.

- Det betyr ikke automatisk at det er farlig å gå på museum, men det setter angrepene inn i en siviliasjonsramme. For oss er det uforståelig at den assyriske kulturtradisjon skulle være noen trussel for IS, og er jo en demonstrasjon av det komplette barbari. Å gjøre noe sånn kan jo nesten likestilles med å angripe sivile mennesker, og er enda mer primitivt, på et vis, sier Romarheim.

Fremmedkrigere Det har lenge vært kjent at Tunisia er det landet som har desidert flest fremmedkrigere i ISIL-kontrollerte Syria og Irak, i forhold til antallet innbyggere. Kanskje noen av dem nå har kommet hjem til Syria, og var de som utførte gårsdagens blodige museumsangrep. 

- Tunisia har vært en storeksportør av krigere. Hvis landene som har mange fremmedkrigere nå opplever at det å angripe hjemlandet er det foretrukne, vil det raskt bli hett i Europa og i Maghreb-områdene: Regionene sør og nord for Middelhavet vil da være utsatt, sier Romarheim og fortsetter:

- Etterretningsorganisasjonene følger jo med etter beste evne, men når du ser på antallet mennesker som har reist til Syria, sier det seg selv at det blir vanskelig å følge med på alle. Sikkerhetstjenestene har et ufattelig stort arbeid med å følge alle og vil ikke treffe hver gang. Det vil jo være overraskende - og gledelig - om København-angrepet er det siste ISIL-angrepet i 2015, sier forskeren.

Mister territorium - De siste månedene har IS påtatt seg ansvaret for angrep både i Paris, København, Libya, Tunisia og nå Jemen. Betyr det at de er i ferd med å utvide sitt territorium?

- Territoriet som de kontrollerer vil ikke bli større. Deres territorie krymper, og vil fortsette å krympe. Spørsmålet er bare tempoet. Det vil antageligvis ta tid, men i det øyeblikket mange i deres rekke begynner å forstå at bare er et spørsmål om tid og at de ikke har noe sted å flykte til, så kan tilbakefallet deres akselerere. Men det er et optimistisk syn.

- ISIL vil være et problem i lang tid framover, men de er ekstremt underlegne i luftrommet og det begrenser det militære operasjonsområdet veldig. Krigerne kan ikke gå på offensiven hvis blir utsatt for massiv bombing når er i åpent lende. Luftkampanjen har vært med å snu den militære situasjonen, men inntil noen gjør jobb på bakken, kryper dette sakte framover, sier Romarheim.

Norske soldater til Bagdad Han mener Norge og så mange andre nasjoner som mulig må bli med i en bred allianse mot terrorgruppa, og viser til at forsvarsminister Ine Søreide Eriksen for tre dager siden sa på et seminar at Norges er i ferd med å få sendt soldater til Bagdad for å lære opp soldater, og at det er «nært forestående».

- De skal ha folk i Erbil og. Så langt er det skissert at Forsvarets spesialkommando skal til Bagdad og Telemarksbataljonen til Erbil. Førstnevnte er nærmest å deployere. Opplæring av lokale styrker en viktig oppgave som det er ønskelig at Norge bidrar til.

- Bidrar de nok?

I SORG:  En mann står og ser på blodrestene som lå igjen utenfor nasjonalmuseet Bardo i Tunisias hovedstad Tunis. 21 personer ble skutt og drept i aksjonen som IS sier de står bak. Også dagens angrep i Jemen skal IS være ansvarlige for. Her døde 126 mennesker i to moskeer i hovedstaden Sanaa. Foto: Fadel Senna / Afp / Scanpix
I SORG: En mann står og ser på blodrestene som lå igjen utenfor nasjonalmuseet Bardo i Tunisias hovedstad Tunis. 21 personer ble skutt og drept i aksjonen som IS sier de står bak. Også dagens angrep i Jemen skal IS være ansvarlige for. Her døde 126 mennesker i to moskeer i hovedstaden Sanaa. Foto: Fadel Senna / Afp / Scanpix Vis mer

- Det er vanskelig å si. Den største forskjellen er nok på om man sender tropper eller ikke. Man si at alle monner drar, og det er viktig at et samlet internasjonalt samfunn har en samlet militærkraft. Denne kampen angår alle siviliserte stater i Euorpa og Midtøsten, sier Romarheim.

- Men hva skal verdenssamfunnet gjøre for å knekke terrororganisasjonen?

- Terrorbekjempelse er veldig krevende, og det er vanskelig å fastslå noen sikre trumfkort som fungerer hver gang. Men forestillingen om at ISILs kalifat vil forbli lenge er vesentlig å bryte ned. Gruppa er en aktør som utviser en fanatisk kampvilje, og militærkampanjen er etter mitt syn nødvendig. Det er også viktig at mange land står sammen om dette. Akkurat nå vil jeg si det er ønskelig med et sterkere, både vestlig og regionalt arabisk engasjement i den militære kampen mot ISIL, fordi sjiamilitser har begynt å gjøre en del av jobben, og deres frammarsj er ikke et udelt gode, sier Romarheim.

- ISIL utvider Utenriksminister Børge Brende (H) mener også at IS utgjør en fare utover områdene de kontrollerer i Syria og Irak.

- Hvis det medfører riktighet at ISIL står bak også dette angrepet, bekrefter det erfaringene fra Nord-Afrika om at organisasjonen representerer en betydelig fare også utenfor sine kjerneområder i Syria og Irak, sier Brende ifølge NTB.

Ekstremistgruppa tok på seg ansvaret for angrepet mot nasjonalmuseet Bardo i Tunisia onsdag.

- De skyldige for dagens terroraksjoner må stilles til ansvar. Jemen må, med det internasjonale samfunns hjelp, finne løsninger på sine interne konflikter som ivaretar ulike befolkningsgruppers politiske interesser på en fredelig måte, sier Brende.

VOLDSOM AKSJON:  En etterforsker henter opp biter fra området der en selvmordsaksjonist sprengte seg selv og flere titalls andre mennesker i lufta i hovedstaden Sanaa i Jemen i dag. Foto: Mohamed al-Sayaghi / Reuters / Scanpix
VOLDSOM AKSJON: En etterforsker henter opp biter fra området der en selvmordsaksjonist sprengte seg selv og flere titalls andre mennesker i lufta i hovedstaden Sanaa i Jemen i dag. Foto: Mohamed al-Sayaghi / Reuters / Scanpix Vis mer