Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

OVERSKRIFT BAD

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

A#46#KUL# N20011108123434.OER # 12.11.01 # Lars Roar Langslet har skrevet en storartet Holberg-biografi som gir et vidtfavnende og mangefasettert bilde av et ensomt geni. # Holberg i helfigur Holberg i helfigur # I fysisk forstand var Ludvig Holberg (1684- 1754) ingen ruvende skikkelse. Han var liten og spinkel, hadde svak skjeggvekst og et kvinneaktig utseende. Dertil var han hele livet gjennom plaget av ekte og innbilte sykdommer, blant annet migrene og magepine.

Seksuelle lyster var ham sannsynligvis så godt som fremmed, og erotiske tilnærmelser rygget han forskrekket tilbake fra. Det siste kan henge sammen med at han led av kryptorkisme, en legemlig defekt som innebærer at testiklene ikke har falt ned i pungen.

Men hva Holberg måtte mangle av maskulin utstråling og seksuell kapasitet, tok han til gjengjeld igjen i litterær begavelse og åndelig arbeidskraft - og det så det monner! Han levde i bøkenes verden. Han leste og skrev, og det i et tempo og med en utholdenhet som kan ta pusten fra den verste arbeidsnarkoman.

Lyser som et fyrtårn

Han står der som den ruvende inngangsportalen til den dansk-norske felleslitteraturen. Intet emne var for stort eller for lite til at han interesserte seg for det. Han var en polyhistor, han skrev om alt - fra Guds eksistens til sitt eget magebesvær. Han var teolog og historiker, han utga bøker om jus, politikk, pedagogikk, religion og økonomi. Han ytret seg i de fleste av tidas sjangrer, og omplantet dem på selvstendig vis til dansk-norsk grunn: skjemtedikt, parodier, pamfletter, levnetsskildringer, essay, epigrammer, epistler... Og over det hele hever komediene seg, en kraftprøve på vidd og humor som lyser som et fyrtårn den dag i dag.

Forunderlig nok foreligger det ikke noen samlende populær framstilling av Holbergs liv og verk. Dette har nå Langslet rådet bot på. «Den store ensomme» er en ruvende og stoffrik bok som favner det meste.

Den gir oss mannen i helfigur, og den er skrevet i hans egen ånd. Som Holberg skriver ikke Langslet for den akademiske ekspert, men for den opplyste menigmann. Som ham er også Langslet en moderasjonens mann, en mann som etterstreber den gylne middelvei. Det ytrer seg blant annet i hans forsøk på å veie opp mot hverandre de ulike sider ved Holberg og de ulike synspunkter på ham.

Ingen kryptoateist

At Langslet er en konservativ herre, av natur og av overbevisning, farger vel til en viss grad framstillingen, men gjør den ikke av den grunn mindre troverdig eller etterrettelig. Når han modifiserer bildet av Holberg som radikaler og framskrittsmann (også sett ut fra den tid), er han åpenbart inne på riktig spor. Her går han i rette med Sars og Brandes som framstilte Holberg i sitt eget bilde. Mot disse påpeker han ikke bare at Holberg var en ihuga tilhenger av det opplyste eneveldet, men at han også gjerne inntok mer konservative standpunkt enn sine kolleger. Han gir blant annet eksempler på dette fra Holbergs virke som dommer i den såkalte tamperretten, der han i 1727 for eksempel nektet å gi en bonde som ville gifte seg med sin stefars enke, dispensasjon fra tidas strenge ekteskapsregler.

Mot Holbergs radikalisme taler også hans manglende tro på at menneskene lar seg forandre. Holberg trodde ikke at menneskelig dårskap lot seg utrydde, det gjaldt bare å begrense den så langt som mulig. For Langslet er dette et viktig poeng. Likeledes gjør han et betydelig nummer av å påvise Holbergs religiøse overbevisning mot dem som har gjort ham til kryptoateist.

Men Langslet underslår heller ikke Holbergs radikalisme. Her framhever han især hans angrep på sensuren og ikke minst hans kamp for kvinners likestilling. På disse punktene var imidlertid Holberg også en tvetydig figur. Det spørs i det hele tatt om ikke vår tids begreper om «radikal» og «konservativ» kommer til kort overfor Holberg.

Stor lærdom


At Holberg er et åndsmenneske etter Langslets hjerte, framgår tydelig. Han har vanskelig for å skjule sin begeistring, og også hvor imponert han er over mannens voldsomme arbeidskraft. Likevel skjærer han langt unna hagiografien og legger ikke skjul på Holbergs begrensninger, både som tenker og menneske. Holberg var ikke bare krakilsk og selvopptatt, men også hevngjerrig og usosial, en mann som ikke tålte å bli kritisert, og som befant seg best i sitt eget selskap. At han hadde mot til å tale de høye herrer imot, utelukker ikke heller at han like gjerne smisket for autoritetene.

Langslet gjør mye ut av de lærde sidene ved Holbergs virke, og hans egen framstilling vitner om stor lærdom. Han skriver klart og anskuelig, uten å spjåke seg til med litterære påfunn.

Stedvis gir han seg selv lov til å krydre teksten med små, mildt ironiske underfundigheter, som følgende utsagn: «Rikdom framstilles (...) som et narkotikum til hele samfunnets fordervelse. Men dette dystre syn hindret jo ikke Holberg fra selv å smake ivrig på det narkotiserende stoff.» Det kler framstillingen og gjør den personlig.

Holberg hadde latterens distanse til verdens dårskap, skriver Langslet, og selv om han vier den lærde Holberg stor plass, setter også han humoristen og komedieforfatteren høyest. Det er tross alt han som har overlevd, og det er her Holbergs storhet som dikter viser seg. Langslet avviser Brandes' Holberg-bilde, men et Brandes-utsagn slutter han seg til og siterer flittig: «Alt han (d.e. Holberg) rørte ved, ble forvandlet til komikk.»

Stor og ensom


Tittelen er velvalgt. Holberg var en stor og ensom mann. For mange vil kanskje dette være en gåte, men Langslet er ikke den som leter etter gåter i tide og utide.

Holbergs liv og virke rommer sikkert flere gåter enn han har gitt svar på. Han faller nemlig ikke i den felle at han opphøyer gåter i Holbergs liv til overordnede forklaringer på hans påførte eller selvvalgte skjebne som den store ensomme - med unntak av kryptorkismen, en rimelig antakelse som gir god forklaring på viktige sider ved Holbergs væremåte.

Det er sikkert plass til flere biografier om Holberg. Med «Den store ensomme» har Langslet satt en standard som er den biograferte verdig, og som framtidige biografer skal få sin fulle hyre med å leve opp til.

# Øystein Rottem

«Som Holberg skriver ikke Langslet for den

akademiske ekspert, men for den

opplyste

menigmann.ȯYSTEIN ROTTEM

om «Den ensomme»

bokLars Roar Langslet

«Den store ensomme. En biografi om Ludvig Holberg»

Press

Ruvende om det dansk-norske åndsmennesket, humoristen, teologen, tenkeren og historikeren.

#

ENSOMT GENI: «Den store ensomme. En biografi om Ludvig Holberg» er den første samlende framstillingen av Holbergs liv og verk. # ILLUSTRASJON FRA BOKA

#

BIOGRAFEN: Lars Roar Langslet har skrevet biografien om Ludvig Holberg. # Foto: TOM MARTINSEN

Hele Norges coronakart