Øverst på dødslista

Israel innrømmer å stå bak en bølge av likvidasjoner på palestinske ledere på Vestbredden og i Gaza. Dagbladet møtte mannen som står øverst på israelernes dødsliste - Fatah-lederen Marwan Barghouti (41) - på et hemmelig sted i den palestinske byen Ramallah.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RAMALLAH (Dagbladet): For fire uker siden bombarderte israelske angrepshelikoptre Marwan Barghoutis kontorer i sentrum av Ramallah. Nyttårsaften mistet den palestinske lederen en av sine nærmeste medarbeidere i Fatah-kommandoen på Vestbredden. Tannlegen Thabet Thabet ble skutt ned og drept utenfor sitt eget hus av israelske agenter. Nå tar Barghouti - en av de mektigste lederne for den nye intifadaen - ingen sjanser.

Flere ganger hver dag flytter han seg fra sted til sted. Først etter å ha møtt opp på fire forskjellige adresser, møter vi mannen som er beskyldt av Israels statsminister Ehud Barak for å være hjernen bak den palestinske oppstanden. I en falleferdig, anonym leiegård med lekende barn utenfor, passer væpnede livvakter på den lille mannen som i arabisk presse har fått tilnavnet Fatahs Napoleon.

Israel har de siste ukene likvidert mer enn et dusin palestinske ledere som er mistenkt for å stå bak væpnede angrep på israelske mål.

- DETTE ER STATSTERRORISME. Jeg tror ikke noen stat i verden kan forsvare en politikk som går ut på å likvidere et folks kadre og ledere. Israels ledere må spørre seg selv hvem som bidro til deres sikkerhet for sju år siden. Det var de palestinske selvstyremyndighetene, ikke israelsk klokskap, som forhindret militære angrep mot israelske mål. Vi gjorde det. Men de respekterte ikke avtalene. De fortsatte med å lage nye bosetninger. De holdt palestinske fanger innesperret og konfiskerte mer land. Intifadaen var det minste de kunne forvente fra palestinerne. De kan ikke gjøre slutt på intifadaen ved å fortsette med likvidasjonene. Hvis de tror at oppstanden tar slutt ved å drepe doktor Thabet, meg selv eller andre palestinske ledere, så tar de feil. Det vil ikke løse problemet, sier Barghouti i dette eksklusive intervjuet med Dagbladet.

- De har helikoptre. De har raketter. Det er ikke så mye jeg kan gjøre, sier Fatah-lederen, som går over til vi-form når jeg spør om han er redd:

- Vi startet kampen som barn for 30 år siden. Vi kjempet for et bedre liv for folket vårt og for uavhengighet. Vi vet og forstår at dette er farlig. Men vi må skille mellom å være redd og å være feig. Intifadaen må fortsette til tross for truslene mot våre liv. Vi i Fatah er klare for fred. Men vi vil ikke finne oss i fortsatt israelsk okkupasjon.

MARWAN BARGHOUTI ER FARLIG for andre enn israelerne. Han har vært en innbitt motstander mot Arafats siste samtaler med USA og Israel for å få i stand en fredsavtale, først og fremst fordi han anser Israels vei etter Oslo-avtalene for å være brolagt med brutte løfter og nye overgrep mot palestinerne. Men han har også kritisert deler av den palestinske selvstyreadministrasjonen for korrupsjon og vanstyre. Han har åpnet anklaget Arafats sikkerhetstjeneste for å kneble ytringsfriheten ved hjelp av tortur.

Mens de USA-ledede forhandlingene har pågått, har Barghouti i motsetning til de aldrende palestinske lederne flere ganger vært å se i gatene, noe som har styrket populariteten hans. Som Fatah-leder kontrollerer han også Tanzim-militsen, hæren av steinkastende ungdommer, på Vestbredden. Barghouti nevnes stadig oftere som en mulig arvtaker når det er slutt for Arafat og hans generasjon fra PLOs tid i libanesisk og seinere tunisisk landflyktighet.

- STATSMINISTER EHUD BARAK har lagt ansvaret for intifadaen på dine skuldre.

- Ja. Jeg var i Al Aqsa-moskéen på Haram al-Sharif (som israelerne kaller Tempelhøyden red. anm.) i Jerusalem da Sharon kom med tusenvis av soldater. Hvorfor kom Sharon til Al Aqsa? Det er ikke en jødisk plass. Sharon visste at han ville ramme følelsene til muslimer over hele verden. Det er som om en muslim møter opp i Knesset eller i en synagoge. Det ville jødene aldri ha akseptert. Palestinerne protesterte. Hvordan svarte israelerne? Jeg var der. De såret et folks religiøse følelser - følelser som må respekteres.

- Hva gjorde du personlig?

- Vi prøvde å protestere. Vi ropte slagord. Noe sånt. Men alt gikk rolig over. Dagen etter skjøt israelerne åtte palestinere. 72 ble skadd. Du kan forestille deg hvilke følelser det utløser hvis du ser blod spilles ved Al Aqsa-moskéen, den helligste plassen i palestinernes land. Barak gjorde et stort feilgrep da han tillot Sharon å dra til Al Aqsa. Det var midt i forhandlingene. Han ødela forhandlingene, og han ødela for seg selv.

- Er den nye intifadaen en måte å sette israelerne under press på?

- Ja, selvfølgelig. Intifadaens mål er å rette opp eller å endre maktbalansen mellom de to sidene. Palestinerne kom til forhandlingsbordet. Snakket, snakket og snakket. Vi fortalte israelerne hvor farlig det var å fortsette bosettingspolitikken deres og å holde palestinske fanger. Vi fortalte dem at de måtte sette i verk og respektere avtalene som er inngått. Men israelerne ga blaffen i disse appellene. Intifadaen oppsto for å formidle følgende budskap: Vi vil ikke være gisler ved forhandlingsbordet. Vi har våre muligheter. Vi har vårt folk. Vi kan starte en ny intifada og vi kan øke vår motstand mot okkupasjonen. Dette er også intifadaens budskap til det internasjonale samfunnet. Det er en appell om å redde fredsprosessen. Det er en intifada for fred, ikke mot fred. Freden var ikke der da intifadaen startet.

- MEN FOR Å VISE at det er andre muligheter og at dere kan øke motstanden - hvor kan dere gå fra å kaste steiner, som langt på vei er en symbolsk motstand? Er økt bruk av militær makt en mulighet?

- Nei, svarer Barghouti og tar opp en stein fra skrivebordet: - Se, her er en stein. Dette vil fortsette å være vårt våpen inntil vi har oppnådd uavhengighet. Dette er en protest mot israelernes politikk. Hva kan du forvente fra et folk som har vært under okkupasjon i 33 år? (Siden seksdagers-krigen i 1967, da Israel okkuperte Vestbredden og Gaza red. anm.) Jeg tilhører en generasjon som vokste opp under israelsk okkupasjon. Jeg var i israelske fengsler i sju år. Jeg var deportert til Jordan i sju år. Men jeg tror på fred. Det er ingen annen mulighet for Israel og palestinerne enn fred. Israelerne kan ikke bytte oss ut med en ny nabo. Vi vil være hverandres naboer for alltid. Vi har kjempet mot hverandre i 100 år. Tida er inne for å leve sammen.

- Men dere kaster stein, og de svarer...

- ...med kuler. Med bomber. Med drap. 346 palestinere er døde. 21000 er såret. Det er en katastrofe. Dette er ikke fredens språk. Doktor Thabet var en framtredende forkjemper for fred i mange år. Hvorfor drepte de ham? Er dette språket mellom to partnere for fred? Nei, det er krigens språk. Denne gangen må intifadaen fortsette inntil okkupasjonen er slutt, ikke bare på papiret, men på bakken.

- TRENGER PALESTINERNE ET YNGRE LEDERSKAP? Trenger dere en ny generasjon ledere?

- Ja, jeg tror det er naturlig og normalt. Med stabilitet kan vi skifte ledere gjennom frie valg. Akkurat nå er situasjonen meget komplisert. Vi kan ikke organisere valg. Men etter en frigjøring, vil situasjonen endres.

- Er du personlig forberedt på å ta større ansvar?

- Jeg forbereder frigjøringen av folket vårt fra okkupasjonen. Dette er vår hellige plikt. Hva som skjer etterpå, bryr jeg meg ikke om. Da har vi tid til å arbeide og gjøre det vi må gjøre. Selvfølgelig vil vi fortsette vår kamp. Vi har ikke kjempet for et diktatur. Vi vil ha et demokratisk Palestina med skille mellom de tre statsmaktene og respekt for loven.

- Mest sannsynlig blir Ariel Sharon valgt til statsminister 6. februar. Hva vil da skje i gatene i Gaza og på Vestbredden?

- Trass i Sharons blodige historie, tror jeg ikke han har mer å tilføre ut over det statsminister Barak gjorde mot palestinerne for 100 dager siden. Se på hvordan det internasjonale samfunnet vil reagere mot Sharon. Hvis han fortsetter med likvidasjoner, med vilkårlige arrestasjoner og med bombeangrep, vil det ikke ta mer enn to måneder før en internasjonal styrke er på plass. Så i forhold til opinionen er det lettere og bedre for oss med Sharon enn med Barak. De er to alen av samme stykke.