Overvektige vil ha fedme som valgkampsak

Foreningsleder vil at politikerne skal tørre å ta opp saken.

LANDSFORENINGSLEDER:  Jørgen Foss er leder i Landsforeningen for overvektige. Arkivfoto: Foto: Thomas Rasmus Skaug/Dagbladet
LANDSFORENINGSLEDER: Jørgen Foss er leder i Landsforeningen for overvektige. Arkivfoto: Foto: Thomas Rasmus Skaug/DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Landsforeningen for overvektige (LFO) frykter at fedmeproblematikken er så tabubelagt at det den legges til side i valgkampen. Leder Jørgen Foss savner politikere som tør å ta de upopulære valgene.

LFO-leder Jørgen Foss håper den neste stortingsperioden vil gi svar på om landets over 100.000 sykelig overvektige blir tatt på alvor. I Norge er man definert som sykelig overvektig når den såkalte BMI-verdien, et forholdstall mellom vekt og høyde, er mellom 35 og 40. Ifølge Helsedirektoratet ligger en normal BMI mellom 19 og 25.

Viser til røykeloven Foss mener det sårt trengs politikere som tør å ta ansvar.

- Røykeloven er ett eksempel som viser at det lønner seg å ta upopulære avgjørelser. Jeg skjønner at det er gunstigere å promotere tilbud snarere enn forbud i valgkampen. Samtidig er jeg eksempelvis forundret over at salg av snacks og godteri fortsatt er tillatt i skolen, når vi vet hva slags virkning det har på kroppen - selv om alle er ansvarlige for egen helse, sier Foss til NTB.

I tillegg til konkrete tiltak mot forebygging, savner han mer tilrettelegging for den psykiske biten av fedmeproblemet.

- Overvekt er forbundet med mye skam. Det er lett å få tilgang til en ernæringsfysiolog eller fysioterapeut, men tilgangen til en helhetlig behandling for å finne ut hvorfor situasjonen er blitt slik, er dessverre svært mangelfull. Den psykologiske behandlingen er minst like viktig som den fysiske, sier han.

Skeptisk til forbud Høyre-nestleder Bent Høie innrømmer at fedmeproblematikken ikke er et typisk valgkamptema.

- I valgkampen snakkes det som regel om temaer som favner noe bredere, men jeg føler det var partipolitisk enighet om folkehelsemeldingen som ble lagt fram før sommeren. Et regjeringsbytte i høst vil også kunne føre med seg fritt behandlingsvalg. Det vil gjøre behandling, også den psykiske, lettere tilgjengelig, sier Høie.

Selv om problemet må tas på alvor, tror ikke nestlederen at forbud mot enkelte varer nødvendigvis er en løsning.

- Hadde jeg hatt barn i skolealder, ville jeg ikke ønsket det skulle selges brus og snacks på skolen barna gikk på. Samtidig hjelper det ikke bare å legge ned forbud hvis det fører til at den lokale kiosken dobler omsetningen i stedet. Det må en større holdningsendring til, sier han.

Satser kommunalt Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Kjell Erik Øie (Ap) ser at den økende overvekten i Norge er et problem.

- Det er viktig med en innsats for å stoppe utviklingen. I tillegg til stortingsmeldingen om folkehelse, har vi også fått en folkehelselov. Dette er en viktig del av samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre, som vil være viktig for oss i valgkampen, sier Øie.

Han mener det må legges til rette for kommunale løsninger.

- Frisklivssentraler, som finnes i over 150 kommuner, tilbyr hjelp til dem som står i fare for å utvikle eller forverre sykdom på grunn av levevaner. Dette er ett av mange tiltak som regjeringen har satset på. Nylig økte vi bevilgningen til dette tilbudet, slik at enda flere kommuner kan få det på plass, sier Øie. (©NTB)