GUAM: Den amerikanske stillehavsøya Guam er igjen i sentrum for et storpolitisk spill. Igjen har øya, som bare ligger 4000 kilometer unna Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, gjenstand for en nordkoreansk trussel. Foto: Reuters / NTB Scanpix
GUAM: Den amerikanske stillehavsøya Guam er igjen i sentrum for et storpolitisk spill. Igjen har øya, som bare ligger 4000 kilometer unna Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, gjenstand for en nordkoreansk trussel. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Øya med den blodige historien er fanget mellom Trump og Nord-Korea. Derfor er Guam så viktig

Den storpolitiske ordkrigen mellom USA og Nord-Korea har igjen rettet verdens øyne mot stillehavsøya Guam.

(Dagbladet): Donald Trump lovet «ild og vrede» hvis Nord-Korea fortsatte å komme med atomtrusler mot USA.

Svaret fra Kim Jong-uns Nord-Korea var en rakettrussel mot den amerikanske stillehavsøya Guam. Igjen.

I den storpolitiske ordkrigen som utspiller seg mellom Nord-Korea og USA har den lille øya i Mikronesia blitt en målskive for retoriske bomber og politiske spill.

Det er ikke første gang.

TRUSSEL: Rundt dette bordet kommer USAs president med en direkte trussel mot Nord-Korea, og lover styrker verden ikke har sett maken til. Video: CNN Vis mer

Brikker i spill

- Vi er vant til å bli behandlet som en brikke i andre staters strategiske spill, skrev Shannon Murphy, innbygger på Guam, i den australske avisa Sydney Morning Herald tidligere i uka.

Fordi øya er det nærmeste amerikanske territoriet til Nord-Korea, har den følgende vært utsatt for trusler fra Kims regime tidligere.

Øya kom under amerikansk kontroll i 1898 under den spansk-amerikanske krigen. Siden 1950, da de ble et såkalt uinnlemmet amerikansk territorium med begrenset selvstyre, har de vært viktig strategisk utpost for amerikanerne i Stillehavs-regionen.

Øya har også en blodig historie.

I 1941, bare timer etter at japanerne angrep Pearl Harbour på Hawaii, ble øya okkupert av Japan. Det gikk tre år før amerikanerne klarte å gjenerobre øya. Under okkupasjonstida ble charramo-befolkningen - opprinnelsesfolket på Guam - utsatt for grove overgrep.

Tvangsarbeid, voldtekt, tortur og drap er bare noe av det befolkningen var vitne til på øya den tida de var okkupert av Japan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Okkupert av japanerne

OKKUPERT: Guam ble okkupert av Japan i 1941. I 1944 gjenerobret amerikanske styrker øya. Her fra kampene om Guam. Foto: AP Photo / NTB Scanpix
OKKUPERT: Guam ble okkupert av Japan i 1941. I 1944 gjenerobret amerikanske styrker øya. Her fra kampene om Guam. Foto: AP Photo / NTB Scanpix Vis mer

Krig skulle igjen prege øya som har rundt 160 000 innbyggere og er litt større enn Oslo noen år seinere. Nå var det Vietnam-krigen som sto for tur.

Etter at amerikanerne gjenerobret sitt territorium, Guam, igjen i 1944, begynte de straks å bygge militærbaser på den lille øya. I dag kontrollerer det amerikanske forsvaret 29 prosent av øya, og tilstedeværelsen er delt mellom flere anlegg og baser.

Andersen Air Force Base er kanskje den mest kjente. Denne basen var svært viktig for amerikanerne under Vietnam-krigen, som for amerikanernes del varte fra 1961 til de trakk seg ut i 1973.

Under krigen i Vietnam sendte USA 155 bombefly av typen B-52 til basen på Guam. Fra stillehavsøya fløy bombeflyene utallige oppdrag.

Øya ble også brukt som en mellomstasjon for både militære og sivile formål. Soldater fra USA på vei til Vietnam mellomlandet gjerne på Guam hvis flyene deres måtte ha mer drivstoff.

Mange flyktninger fra Saigon ble også evakuert via Guam, skriver Fortune.

FLYBASE: I 1944 opprettet det amerikanske militæret Andersen Air Force Base på Guam. Under Vietnam-krigen var den meget viktig for USAs bombetokt. Foto: AP Photo / NTB Scanpix
FLYBASE: I 1944 opprettet det amerikanske militæret Andersen Air Force Base på Guam. Under Vietnam-krigen var den meget viktig for USAs bombetokt. Foto: AP Photo / NTB Scanpix Vis mer

- Ender samme sted

Samtlige amerikanske presidenter siden Bill Clinton har måttet håndtere spørsmålet om Nord-Korea som en viktig del av sin enorme portefølje.

Trump arvet saken fra Barack Obama, og Obama arvet den fra George W. Bush. Selv om Trumps retorikk om den nordkoreanske atomtrusselen har vært den mest konfronterende, er ikke den kritiske tonen mellom USA og Nord-Korea ny.

Framgangsmåten med underliggende militærtrusler kombinert med sanksjoner, er ei heller ny, bemerker Newsweek.

- Uavhengig av alle forskjellene ved de ulike administrasjonen, er det ganske interessant å se at de alle ender opp på samme sted. Kanskje det skjer med denne administrasjonen også, sier Thomas H. Lee, tidligere etterretningsoffiser for det amerikanske forsvaret og nå jusprofessor, til Newsweek.

MISTET TÅLMODIGHETEN: President Donald Trump hevder at Nord-Korea ikke har noe respekt for menneskeliv. Dette sa han da Sør-Koreas president Moon Jae-in besøkte Washington. Video: CNN Vis mer

Avhengig av hvilke amerikanske man leser, har hver av de ovennevnte presidentene mer eller mindre skyld i den nåværende situasjonen og hvorfor det har blitt sånn.

Et vendepunkt for det nordkoreanske regime skjedde imidlertid i 2002, da George W. Bush innlemmet Nord-Korea i den infamøse gruppa «axis of evil», sammen med Irak og Iran, skriver Newsweek.

Seinere det året kastet regimet ut inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og noen måneder seinere trakk Nord-Korea seg fra nedrustningsavtalen de signerte i 1985. Da var det Kim Jong-uns far, Kim Jong-il, som styrte landet.

«Locked and loaded»

Nå er det regelrett krise mellom USA og Nord-Korea. Ingen av partene ønsker imidlertid krig. At Nord-Korea kommer med konkrete militære trusler mot USA, er ikke noe nytt.

At USA, ved Donald Trump, svarer med lignende tusler er imidlertid oppsiktsvekkende.

Og Trump gjentok et lignende «ild og vrede»-budskap i dag, da han på Twitter sa at USAs militære styrker er «locked and loaded» hvis Nord-Korea skulle finne på noe uklokt.

«Forhåpentligvis finner Kim Jong-un en annen sti å tråkke på!», het det videre fra Trump.

FULL JUBEL: Propagandavideo av et brennende amerikansk flagg er noe av underholdningen i forbindelse med feiringen av Kim Il-sungs 105-årsjubileum. Video: CNN Vis mer