1. DESEMBER åpnet – for første gang på flere tiår – et nybygd kunstmuseum i toppklassen på Manhattan. New Museum, som begynte som et radikalt samtidsalternativ til de mer konservative store New York-museene i 1977, har fått et spektakulært nytt hjem bestående av seks lysskimrende bokser stablet ujevnt oppå hverandre. Prosjektet føyer seg inn i en lang rekke både påkostede museumstilbygg og helt nye kunstmuseer – i USA så vel som i andre deler av verden. Etter Frank Gehrys suksess med Guggenheim i Bilbao (1997) og Herzog og de Meuron med Tate Modern i London (2000), har tanken om det arkitektonisk oppsiktsvekkende museet som pådriver for økonomisk utvikling blitt en dominerende idé i kulturindustrien. Parallelt har det utviklet seg en liten elite «merkevarearkitekter» som er vilt ettertraktet blant utbyggere med drømmer om et «signaturbygg».

FENOMENET HAR imidlertid også møtt kritikk: De siste åra har arkitekturakademikere spådd «starchitectens» død. I tråd med New Museums radikale røtter ville da også ledelsen hyre inn en yngre arkitekt heller enn å bruke et aldrende merkenavn som Gehry. Det hyllede museet – arkitekturforsker Mari Lending kalte det nylig «et samtidig praktverk» i Morgenbladet – er derfor signert arkitektkontoret SANAA, som skjuler signaturene Kazuyo Sejima og Ryue Nishizawa.