På blått papir

Jan Petersen ledet Høyre i ti år fra skyggenes dal til regjeringskontorene. Men han ble ikke bedt om å fortsette, og får en avskjed i nåde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SELV SA

Jan Petersen at han var i tenkeboksen. Der lot Erna Solberg ham være helt i fred. Han kunne velge, og hun ville støtte hans valg.

Det var ganske brutalt. Budskapet lå i det hun ikke sa, nemlig at han burde fortsette etter å ha ledet Høyre i ti år, blitt valgvinner i 2001 og brakt partiet tilbake til regjeringsmakt etter Høyres frustrerende perioder under regjeringene til Harlem Brundtland, Bondevik, Jagland og Stoltenberg.

Petersen leste selvsagt underteksten klart og tydelig. Det hadde ikke vært noen sak å overtale ham til å stille seg til rådighet for to nye år. Men ingen forsøkte.

Akkurat da tror jeg Petersen hadde behov for sitt musikkrom på Kolbotn og sine utallige operainnspillinger.

Brutalitet mot partiets leder er en slags tradisjon i Høyre. Jo Benkow kan si en del om det. Petersen skulle ikke kastes. Han var bare en moden suksess, klar til å tas av plakaten.

JAN PETERSEN

er en skikkelig kar, men jeg har hørt ham avlevere i hvert fall én tale full av skingrende falske erklæringer. Det var under Bondeviks første regjering at Petersen under en pressekonferanse i baren XO sa at Høyre og han trivdes som støtteparti og leverte velgerne bøtter av god Høyre-politikk fra sin posisjon utenfor regjeringskontorene. En slags variant av Carl I. Hagens velkommen-etter-tema om at de andre partiene gjør Frp's ideer til sin politikk bare det får gått noen år.

Noen måneder etter XO-talen ble Petersen til «Tøffe-Jan» i VG med sitt førsteside-nei til mer skatt. Det var et stunt som lyktes. Jan Petersen har aldri vært en aggressiv skattekutter. Ordføreren i hans sjel, og redeligheten i hans intellekt, forbyr det. Han vet at staten trenger penger for å gjøre gode ting, og statens inntekter kommer fra skatter og avgifter. Petersen er for mer effektivitet i offentlig sektor, og for en forsiktig privatisering. Men han er mot rasering av velferdsstaten for å krympe staten. Ansvarligheten har stålsatt ham mot frieriene fra Carl I. Hagen.

SUKSESSEN

med skattestuntet ga Petersen ryggrad til å gå sammen med Arbeiderpartiet om å avvise Bondeviks kabinettsspørsmål våren 2000. Petersen ble kritisert for å fri til enka i begravelsen, men han fikk rett i at denne manøveren ikke satte bom for et borgerlig samarbeid etter valget i 2001.

Han og Høyre ble valgets vinner, men Carl I. Hagen ville ha Bondevik som ny statsminister etter Stoltenberg. Nå sier Petersen at han ikke en eneste dag har tenkt på at det ikke gikk hans vei den gangen. Flere falske toner. Det var et bittert øyeblikk for Petersen og hans kone Vesla, å bli avvist midt i valgframgangen. Men han bet skuffelsen i seg og lot valgtaperen Bondevik danne regjering på Høyres framgang. Petersen ble visestatsminister og overtok Utenriksdepartementet etter Thorbjørn Jagland.

PETERSENS

utenrikspolitikk har vært å legge Norge så tett opp til USA som statsministeren og Thorbjørn Jagland i Stortingets utenrikskomité har gitt ham lov til. Han har ikke vært kontroversiell, og har sikret seg Arbeiderpartiets støtte før han har formulert et offentlig standpunkt. Han startet med å love å fjerne det han kalte Ap-nettverkene i norsk utenrikspolitikk, men besinnet seg og førte videre de freds- og forhandlingsprosjektene han arvet. Petersen har ikke båret fram et eget, tydelig utenrikspolitisk prosjekt. Mye av det han overtok, har nå kjørt seg fast, enten på grunn av hendelser langt utenfor Petersens kontroll, eller av mangel på kreativitet og politiske initiativ.

ETTER TI ÅRS

solid, lojal og utholdende innsats mens partiet gikk i skyggenes dal, blir Petersen ikke kastet, men får en verdig avskjed på blått papir. Så nå gjenstår bare å hylle den avtroppende med en mottakelse på landsmøtets første dag. Deretter blir det Ernas ball. Hun har allerede dreid partiet et par grader til Høyre og stirrer to andre avtroppende norske toppolitikere i hvitøyet. Både Bondevik og Hagen er i gang med siste vers.

Det er Jan Petersen som har lagt det til rette for henne. På sitt resultatorienterte ordførervis har han levert resultater på sin lange vakt.