Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

På de store banker

Vi har fått en fiskeriminister som ikke kan ta i makrell og sild før det er i boks. Med tomatsaus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BONDEVIK-REGJERINGEN har hatt ei sterk debutuke. Særlig er det Høyre-statsrådene som har slått til. Victor D. Normans rovdyrutspill i luftfartspolitikken er å betrakte som sjarmerende nybegynnertakter, mens Kristin Clemets lærerutspill kan settes i kategorien for politisk dumskap. Men særlig alvorlige er ingen av disse tabbene. Jeg skal ikke spå den reneste folkevandringen ut av regjeringskontorene så tidlig i Bondevik-regjeringens levetid. Men det er én statsråd som allerede har rodd seg alvorlig langt ut på bankene.

FISKERIMINISTER SVEIN LUDVIGSEN har på ei uke rukket å bli historisk: Han må være den første fiskeriministeren i norgeshistorien som er kjent inhabil i alle saker som dreier seg om sild og makrell. Et kvantum som utgjør to tredeler av det den tradisjonelle norske fiskerinæringen tar opp fra havet. Det er komplett uforståelig at ingen før utnevnelsen har tenkt på at det er mer enn problematisk å ha en fiskeriminister hvis bror er nestleder i Norges Sildesalgslag og dermed representerer en av de viktigste interessene i norsk fiskerinæring. Det kan selvsagt ikke være slik at du blir inhabil som fiskeriminister hvis du har hatt noe med fiskerinæringen å gjøre, men her er koblingen så tett at til og med statsministeren har reagert. Ansvaret ligger tyngst på Kjell Magne Bondevik, men også på Høyre-ledelsen, som muligens har vært så opptatt av å få inn et nordnorsk alibi at de ikke har sett hvem de utnevnte.

MEN LUDVIGSEN HAR rukket mer enn å bli første fiskeriminister som må holde seg unna sild. Han har rotet det til med en så lemfeldig omgang med sannheten at det er grunn til å stille spørsmål om hans egnethet som statsråd. Hans medlemskap i Frimurerlosjen er etter min mening det minst problematiske. Vi kan selvsagt ikke holde oss med et prinsipp om at folk med framtredende posisjoner ikke kan være medlem av Frimurerlosjen eller andre lovlige foreninger, like lite som vi kan sette forbud mot vennskap. Men det er selvsagt heller ikke noe forbud mot at Ludvigsen selv vurderer om han synes det er klokt å være medlem av en slags hemmelig brorskap som Frimurerlosjen når han skal være medlem av regjeringen.

VI VET AT DET hører med til prosedyrene når en statsminister ringer for å sette sammen sin regjering, å spørre om det er forhold nå eller tilbake i tid som kan bli en belastning. Det spørsmålet har også Ludvigsen fått, men han har enten bevisst latt være å svare Bondevik skikkelig, eller så har han ikke skjønt at han burde ha fortalt om broren i Sildesalgslaget eller sitt medlemskap i mormonkirken. Jeg er usikker på hva som er verst. Derfor må jo tillitsforholdet mellom statsministeren og hans fiskeriminister allerede være temmelig tynnslitt.

NORGE MÅ GJERNE HA en mormon eller muslim, like mye som en norsk prest, som statsråd. Jeg har alltid hørt til dem som bestemt men høflig har lukket døra raskt igjen når mormonene har ringt på hjemme hos meg, men det er ikke sikkert det blir noe dårligere fiskeripolitikk selv om statsrådens åndelige tanker går til Salt Lake City eller Mekka. Problemet er når Ludvigsen, 2000 år etter apostelen Peter, fornekter sin kirketilknytning før hanen galer og tror han skal slippe unna med det. Som regjeringsmedlem har han også en forpliktelse i forhold til Grunnloven om å være åpen om sin kirketilknytning, og det er dessuten forbudt å være medlem av to trossamfunn. Kjernen er likevel: Det er knekkende likegyldig hva Ludvigsen tror på, spørsmålet er om vi kan tro på ham.

JEG ER OVERBEVIST om at det ikke går så lenge før Bondevik skjønner at regjeringen ikke er tjent med en fiskeriminister som må begrense seg til torsk, hyse, lyr og sei. Og som har et frynsete forhold til sannheten. Det er ikke så lett å skjønne at Frimurerlosjen ser seg tjent med et slik medlem heller.

Hele Norges coronakart