På en annen planet?

Det er urovekkende når USAs president oppfatter virkeligheten helt forskjellig fra nesten alle andre, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW ORLEANS, LOUISIANA (Dagbladet):  

Hvor svak er egentlig presidentens kontakt med virkeligheten? I Reno, Nevada på tirsdag talte han til flere tusen krigsveteraner. Der sa han at det var meningsløst å hevde at USA har feilet i Irak fordi parlamentet der ikke vedtar alle de lover de har sagt de vil gjøre. «Selv vi får ikke vedtatt budsjetter innen tidsfristene – og vi har 200 års erfaring », sa han og fikk tilhørerne til å humre.

På onsdag kom han til New Orleans for å markere 2-årsdagen for Katrina-katastrofen som er blant de verste i USAs historie med 1600 drepte, 200 savnede og 185 000 som ikke er kommet tilbake til byen. Heller ikke her var presidentens ordvalg i nærheten av noe som folk flest kan slutte seg til.

Bush dro til Martin Luther King Jr. skolen i bydelen Lower 9th Ward som er blitt det mest kjente området i byen verden over gjennom reportasjene etter flommen. Skolen er nå overtatt av private og er bygget opp igjen etter katastrofen. Men den ligger som en gulmalt øy i et øde og ødelagt område. Elevene blir busset inn fra nabobydelen som ikke ble så hardt rammet av stormen og flommen. Det bor i dag nesten ingen i distriktet rundt skolen. Gjenoppbyggingen der er sjokkerende kort kommet, og strømforsyningen i området er enten mangelfull, eller helt ikke-eksisterende.

På bakgrunn av disse realitetene etterlater det en viss uro å høre presidenten forsikre at New Orleans er på rett vei og ikke er glemt av ham og hans stab. Under ett av presidentens tidlige besøk rykket mannskaper inn foran ham og ryddet opp akkurat der han skulle gå, men lot kaoset omkring være urørt.

Kommentatoren Paul Krugman i The New York Times minnet forleden om den gjengse vurderingen av George W. Bush da han bare var presidentkandidat foran valget i 2000. Han ble omtalt som en velmenende, tjomslig og ærlig politiker. Bare noen få, og Krugman var en av dem, gikk ham etter i sømmene og fant at kandidatens økonomiske regnestykker var så uholdbare at de måtte beskrives som løgnaktige, og videre at Bush helt tydelig uttalte seg mot bedre vitende og følgelig var grunnleggende uærlig.

I de siste åra er det påfallende virkelighetsavviket i presidentens situasjonsbeskrivelser blitt bortforklart med at han befinner seg i en «boble » i Det hvite hus. Realistiske vurderinger slipper rett og slett ikke inn til presidenten der visepresident Dick Cheney sitter som den virkelige stabssjefen og kontrollerer all informasjon.

De siste ukene er et nytt element blitt føyd til dette bildet. Bush er gradvis blitt beskrevet og omtalt som den ensomme mannen på toppen etter at den innerste krets av hans fortrolige medarbeidere nå forlater ham etter tur. Mandag var det justisminister Alberto Gonzales som varslet sin avgang om et par uker. En åpenlyst forbitret Bush innrømmet ingen feil på Gonzales vegne, men anklaget hans motstandere for å ha «trukket en god manns gode navn og rykte ned i søla for å oppnå politiske mål ».

På en annen planet?

Også den anklagen har et uvirkelighetens skjær over seg når den kommer fra sjefen til Karl Rove, mannen som i amerikansk politikk mer enn noen andre er drittpakkenes mesterhjerne. Rove som er blitt beskrevet som presidentens politiske «hjerne», offentliggjorde forleden at han nå trekker seg «for å tilbringe mer tid med familien ».

Analytikere som uttaler seg til amerikansk TV, sier at Bush har holdt fast ved sin innerste krets mye lenger enn det har vært politisk nyttig og klokt. Det er blitt sagt at han vurderer sine medarbeidere mer ut fra karakter enn ut fra sak, slik som i tilfellet Gonzales. I presidentens øyne er han en god venn og et godt menneske. Da betyr det mindre at han har skadet Justisdepartementet ved flere pinlige høringer i Kongressen.

Forsvarsminister Donald Rumsfeld var en tung belastning foran mellomvalget i fjor. Demokratene drev valgkamp mot ham og krevde Rumsfelds avgang. Bush ga slipp på ham først da valgnederlaget var et faktum og demokratene satt med flertall i begge kamrene i Kongressen.

Nå insisterer presidenten på at tingene er begynt å gå mye bedre i Irak, og veldig mye verre i Iran. Ifølge Bush truer Iran Midtøsten med et «kjernefysisk holocaust », mens IAEA sier at Iran nå samarbeider med dem. Foran invasjonen i Irak sa Bush at USA måtte slå til før trusselen fra Saddam Hussein ble utløst i form av en soppsky over USA. Uro?