«På et eller annet vis er det mange menn som betaler for sex»

- I et demokratisk samfunn må kvinner få selge kroppen sin hvis de har lyst. Vi bør ikke reagere på at menn benytter seg av disse tjenestene, mener historiker Nils Johan Ringdal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ringdal har utgitt boka «Verdens vanskeligste yrke. De prostituertes verdenshistorie». Han er forundret over debatten om kjøp og salg av seksuelle tjenester.

- Jeg har liten sans for hetsen av horekundene i Tana og andre steder. Det er ganske drøyt når motstandere påstår at menn bør gå i sølibat hvis de ikke får sex uten å betale for det. Tenk hvor mange ekteskap som bør avsluttes hvis den tankegangen skulle regjere. På et eller annet vis er det mange menn som betaler for sex, resonnerer historikeren.

Dagbladet har de siste dagene satt søkelys på kvinnen som vare i et stadig økende marked. Reaksjonene har vært mange etter at finnmarkingen Johan Andersen i Dagbladet fredag sto fram som horekunde i Tana.

- Jeg har fått noen telefoner, ja, sier Andersen, men fastholder at de fleste reaksjonene har vært positive.

- Jeg har fått høre at noen av samejentene er sure, og så fleiper naboene med meg, men jeg må lære meg å gå med rak rygg, sier 62-åringen.

Han har gitt horekundene i Tana et ansikt og regner med å måtte leve med slengkommentarene. Men han blir riktig ilter når hans motstandere hevder at han bør leve i sølibat.

- Da må de gjelle meg. Jeg er et naturlig menneske, sier han.

Nødvendig

Nils Johan Ringdal mener at så lenge det er ubalanse i kjønnsfordelingen i et lokalsamfunn, er det naturlig at menn stadig søker andre steder etter sex- eller livspartnere.

- Som historiker syns jeg det er viktig å skille mellom kjøp og salg av enkeltstående sextjenester og forhold der langvarig varme, hjemlig hygge, omtanke og sex betales på en eller annen måte, sier Ringdal.

Han mener bare det første kan kalles prostitusjon.

- Hvis ikke blir ethvert ekteskap prostitusjon i en eller annen form, og det er ikke riktig, sier han.

Ringdal ser ingen betenkeligheter med byråer som formidler kontakt mellom norske menn og gifteklare kvinner fra utlandet. Han hevder det ikke er nytt at menn bruker mellomledd i sin søken etter livspartnere.

- Det har vært foreldrenes og familiens jobb i flere århundrer. Kanskje familiemedlemmer burde reise til utlandet for å finne passende kandidater, spør Ringdal, og tror det hadde vært lettere å få gode treff på den måten.

Han sier at markedet for ekteskapsformidling naturlig nok har økt i omfang de siste åra. Vi er blitt mer reisevante, og verden er blitt mindre.

Rigide bygdekvinner

- Det er ganske rigid av kvinnene som er igjen i bygda, å dømme menn som søker nærhet andre steder. Det er en manns rett å velge en kvinne, såframt kvinnen er positivt innstilt på valget han tar. Ingen kan bestemme at det er galt å velge en kvinne fra utlandet, og de som hevder at utenlandske bruder er prostituerte, har et ganske naivt og snevert syn på samfunnet, mener Ringdal.

Han konstaterer at nordmenn lever i en utkant og har lett for å bli skeptiske til noe som er fremmed og annerledes.

- Men vil du mennene i hjembygda vel, må du samtidig være tolerant overfor de kvinnene de velger, sier Nils Johan Ringdal.

LA MANNEN DRIVE: - Historiker Nils Johan Ringdal utga i 1997 boka «Verdens vanskeligste yrke. De prostituertes verdenshistorie.»