25 METER FRA KATASTROFE: I 2010 var et Widerøe-fly kun 25 meter fra en katastrofal ulykke. Videoen viser en simulering av den alvorlige hendelsen ved hjelp av informasjon hentet fra ferdsskriveren. Video: Havarikommisjonen Vis mer Vis mer... Vis mer

På få sekunder mister Widerøe-flyet fart og høyde. Så er det 25 meter fra bakken

Havarikommisjonen har gransket Widerøe-hendelsen fra 2010. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag la Havarikommisjonen fram rapporten om den turbulente hendelsen fra 2010, da et Widerøe-fly var 25 meter unna en katastrofal ulykke. Tre crewmedlemmer og 35 passasjerer sto farlig nær en flystyrt.

Hendelsen, som skjedde ved Svolvær-lufthavn i 2010, har ikke vært gransket før nå. Noe som er blitt sterkt kritisert i ettertid.

Flyet, som var på vei fra Bodø til Svolvær, fikk problemer under innflyging i mørket. I løpet av 14 sekunder mistet det fart og høyde. Besetningen klarte å gjenvinne kontrollen av flyet, men ikke før flyet nådde 25 meter over terrenget.

Havarikommisjonens undersøkelse viser at flyet i lav høyde kom inn i et kraftig vindskjær fra en bygesky i området. Dermed mistet de både fart og høyde på kun noen få sekunder.

Se en simulert video av hendelsen øverst i saken.

Lukket saken i 2013

Havarikommisjonens undersøkelser startet i midten av 2015 etter at håndteringen av saken fikk massiv kritikk.

Det var avisa Nordlys som i fjor kunne avsløre at Widerøe i 2010 hadde innrapportert hendelsen som en «ikke alvorlig luftfartshendelse», og at både Luftfartstilsynet og Havarikommisjonen la denne beskrivelsen til grunn i prosessen. På tross av at Widerøe ettersendte mer informasjon i 2012, valgte Luftfartstilsynet og Havarikommisjonen i 2013 å ikke foreta videre undersøkelser

Havarikommisjonen kan derimot nå fastslå at dette var en «alvorlig luftfartshendelse». Etter oppfordringer besluttet Havarikommisjonen å fortsette undersøkelsene i 2015.

- Det er selvsagt beklagelig at rapporten ikke kommer før nå, men vi kan kun ta avgjørelser basert på den informasjonen vi besitter, og på det tidspunktet hadde vi ikke nok informasjon, forteller direktør for Havarikommisjonen William Bertheussen, til Dagbladet.

Mangelfull innrapportering

Årsaken til at saken i første omgang ikke ble videre gransket skyldes at Widerøe ikke videreformidlet hele bildet da saken først ble innrapportert.

– Alt skjer veldig fort, og plutselig ser jeg det svarte havet og et rødt lys på en liten holme under oss. Da tenker jeg: Faen, nå dør vi, skriver styrmannen i rapporten, som Nordlys fikk tilgang til i fjor.

Kapteinen hadde på sin side rapportert en annen og mindre dramatisk versjon av hendelsen enn styrmannen. Widerøe sendte kun kapteinens rapport til Luftfartstilsynet.

Dermed la Luftfartstilsynet til grunn at hendelsen var av mindre alvorlig karakter.

Disse ulike synspunktene kommer også fram i rapporten som i dag ble lagt fram, men Havarikommisjonen vurderer likevel at de sprikende forklaringene ikke skyldes noe annet en naturlige årsaker.

- Det kan skyldes flere faktorer. Blant annet at de har forskjellige roller i cockpiten. En skal se ut, den andre skal følge med på instrumentene. Samtidig var det mørkt ute, og de hadde få visuelle referanser og forholdene lå til rette for en såkalt somatogravisk illusjon, dermed tror vi at det er forklarlig at de to hadde forskjellig oppfatning av dramatikken, forteller avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Havarikommisjonens Luftfartsavdeling til Dagbladet.

Ikke systemsvikt

Havarikommisjonen kan heller ikke rapportere om åpenbar systemsvikt eller andre mangler som kunne hatt innvirkning på hendelsesforløpet eller årsaksforhold. Hendelsen er en viktig påminnelse om sårbarhet ved manøvrering lavt over terrenget med sparsomme visuelle referanser i mørke og dårlig vær.

- Det som reddet denne situasjonen var at mannskapet sammen klarte å gjøre korrekte tiltak for å håndtere den. Det er viktig at piloter har god lokalkunnskap og har trening utover det som er minimumskravet, spesielt med tanke på innflyging under vanskelige forhold, sier Halvorsen.

I 2015 tok Widerøe selvkritikk på at styrmannens rapport ikke var sendt inn til Luftfartstilsynet.

- Styrmannen sendte ikke inn rapport på normal måte, men valgte i stedet å rapportere direkte til nærmeste leder. Styrmannens rapport ble derfor, grunnet en saksbehandlingsfeil fra selskapets side, ikke lagt inn i avvikssystemet før en god stund etter hendelsen. Dette er beklagelig. Vi har på bakgrunn av dette strammet inn våre rapporteringsrutiner og saksbehandling, sa Silje Brandvoll i Widerøe til Nordlys den gangen.

Til Dagbladet forteller direktør Bertheussen at Havarikommisjonen for lengst har lagt bak seg den turbulente startet på undersøkelsene, og at han er fornøyd med resultatet.

- Vi har fått utarbeidet en grundig og gjennomarbeidet rapport med stort læringspdotensiale, fortsetter han.