Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

På fallende kurs

Skulle han gått av som partileder mens leken var god? Nå risikerer Jan Petersen at Høyre igjen er i skyggenes dal før han overlater stafettpinnen - til hvem?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SELV PROFFE

aksjetradere har trøbbel med å selge aksjene når kursene er på topp. De beholder aksjene gjerne litt for lenge i håp om at verdien skal stige enda mer, og gi enda større avkastning. Først når aksjekursene stuper, forstår de at det var for seint. Mange - i hvert fall amatørene - blir da sittende med sin beholdning altfor lenge i håp om at pilene igjen skal snu.

UNDER LANDSMØTET

i fjor var Jan Petersens politiske kursverdi på topp. Riktignok hadde gallupene vært høyere for Høyre foran valget som brakte partiet tilbake til regjeringsposisjon. Men det var under landsmøtet i Oslo Arbeidersamfunn (Plaza var i streik) han fikk hyllesten og gevinsten av sin tapre standhaftighet. Mannen, som tok på seg uriasposten og ledet et uhipt Høyre i motvind og dalsøkk, hadde gjenreist partiet og troen på partiets markedstilpassede politikk. Selv delegater som flere ganger gjennom åra hadde fiklet med skarpe politiske redskaper for å dolke ham ned, reiste seg og ga utenriksministeren fra Kolbotn ekstatisk og trampende applaus. Alle følte en blanding av varme og lettelse ved Jan Petersens suksess. Om noen politiker hadde fortjent det, var det ham. Hadde Petersen valgt dette tidspunktet for sin sorti som Høyre-leder, kunne han hvilt på sine laurbær og sin hobby som utenriksminister i trygg forvissning om hederlig omtale i historiebøkene.

NÅ ER HAN

innhentet av lavkonjunktur og krisestemning. Oppslutningen om Høyre er ifølge siste offentliggjorte meningsmåling like lav som ved krisevalget i 1997, ti prosent lavere enn ved landsmøtetider i fjor. På MMIs partibarometer for Dagbladet var Høyre da Norges største parti, med 24,2 prosents oppslutning. På AC Nielsens måling for A-pressen i går er tallet 14,8 prosent.

PÅ TOPPEN AV

det hele har Petersens overordnede, Kjell Magne Bondevik, framsatt en rungende trussel om kabinettsspørsmål i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Og slikt gjør ikke en statsminister som er innstilt på å forhandle. Slikt gjør en statsminister som er innstilt på nervekrig. Selv om Bondevik presiserte at trusselen var rettet mot uansvarlige påplussinger i økonomien generelt og ikke barnehageforliket som sådan, er likevel oppfatningen at det er maksprisen og den foreslåtte skattelettelsen han vil sette foten ned for. Uansett har han valgt å kjøre tøft. Alle parter må være forberedt på regjeringskrise som en mulighet. Også Jan Petersen.

BONDEVIKS TRUSSEL

kom overraskende og skapte forvirring hos opposisjonen. Hva er hans motiv? Er han sliten? Var hans manøver med å dreie konflikten fra barnehager til økonomi et forsøk på å finne et verdig grunnlag for å gå av på? I så fall er det forståelig om Jan Petersen biter negler. I Stortinget vil Høyre få det atskillig mer skyggefullt enn i regjering. Bondevik og KrF, derimot, vil fortsatt beherske midtbanen og vil kunne utøve betydelig sentrumsmakt og bruke tida til å omstille seg til en sentrum-venstre-allianse etter 2005. Ikke minst vil partiet kunne definere sin egen politikk. For Bondevik er det altså ikke så galt at det ikke er godt for noe. For Petersen og Høyre er det vanskeligere å se lyspunkter i en slik situasjon. Det måtte være hvis han på stortingsflertallets og Frp's vaklende nåde fikk i oppdrag å lede en ren Høyre-regjering på ubestemt tid. Eller om en eventuell mindretallsregjering av Ap og SV så raskt ville blø for sin ansvarlighet/regjeringsiver at det blir en fryd å være i opposisjon fram til valget i 2005.

MEN PÅ LANDSMØTET

som starter i Stavanger i dag, vil Høyre opptre som om partiet skal regjere evig. Med et flertall av statsrådene i regjeringen og med Frp som støttespiller i viktige spørsmål i Stortinget kan selv forslag fra fylkeslag bli reell politikk. De bør leses grundig. For en del av de innleverte forslag er ekte Høyre-vare, mer mørkeblå enn draktene til vikingene i siddisbyen. Så kan vi observatører undre oss over hvorfor det er så viktig for Bondevik å samarbeide med dette partiet som gikk mot parlamentarismen, mot allmenn stemmerett, mot unionsoppløsningen og mot de fleste sosiale reformer som ble gjennomført i forrige århundre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media