På farlig kurs

Når USA trykker penger for å komme ut av krisen, mister Kina lysten på nytrykkede dollar, skriver Andreas Wiese.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den amerikanske dollar var lenge verd drøye 7 kroner. Før den ble verd fem kroner. Før den gikk opptil sju igjen, for så å rase ned til 6,30 og sprette opp til 6,60. I Norge pleier vi å måle slike svingninger i hvor billig eller dyrt det blir å feriere her eller der, men i verdensøkonomien er slike dramatiske svingninger farlige. Hvis du ikke kan stole på hvor mye sparepengene dine vil være verd i morgen eller neste måned, hvis valutaene blir like risikable som aksjekursene, sover de med sparepenger dårlig om natten.

Kina har sparepenger så det holder. Kineserne skal ha opp mot to tusen milliarder dollar plassert på amerikanske kontoer, i amerikanske statsobligasjoner og andre rentebærende papirer. De sparepengene er et resultat av USA og Kinas særegne handelsforhold: Kina produserer billige varer, disse kjøper amerikanske forbrukere, selv om de ikke har penger til det. Da må de låne penger, og disse låner USA fra Kina. Systemet er gammelt og velkjent: USA kriter i butikken. Det gjør butikkeieren rik, men pengene er utlånt. Det er spiralen som har gitt Kina en voldsom vekst, USA billige varer, billig kreditt og et voldsomt handelsunderskudd. Alt går fint så lenge butikkeieren kan få pengene når han trenger dem, så lenge kunden som kriter betaler rente på pengene, og så lenge pengene beholder sin verdi. For hvis dollarkursen stuper, forsvinner store deler av Kinas formue.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er rentene på vei mot null, amerikanerne har bestemt seg for å pumpe enda flere penger inn i sin låneøkonomi, og dollarkursen svinger som en feberkurve. Slikt gjør Kinas ledere nervøse. Og denne uka kom Kinas sentralbanksjef Zhou Xiaochuan med et forslag som burde gi gjeldstyngede amerikanere frynsede nerver: Han foreslo simpelthen at dollaren ikke lenger burde være verdens globale valuta. Den burde erstattes av en mer stabil variant: En konstruert valuta kalt spesielle trekkrettigheter, bestyrt av det internasjonale valutafondet, burde på sikt ta over fra dollaren som verdens «reservevaluta», altså valutaen det er trygt å putte sparepengene sin i. Disse spesielle trekkrettighetene eksisterer allerede, de er laget av et veid gjennomsnitt av verdens største valutaer. Det gjør dem mer stabile og trygge enn noen enkeltvaluta. Skulle dollaren kollapse, vil ikke konsekvensen for Kina bli like voldsom. Problemet er at trekkrettighetene nesten ikke finnes – alle måtte begynne å bruke dem for at de skulle bli en likvid og reell reservevaluta for stormaktene. Men det arbeidet har banksjef Xiaochuan lyst til å begynne på.

Det forslaget er ikke akkurat en tillitserklæring til amerikansk økonomi. Kina er redd for å la sin største kunde fortsette å handle på krita. For USA er forslaget ubehagelig: Siden alle i dag putter reservene sine i dollar, er det lett for dem å få lån til sine enorme underskudd på statsbudsjettet. Da USAs økonomi begynte å skjelve, steg til og med kursen på dollar: Det var der alle ville gjemme pengene sine for krakket. Kommer en ny valuta, blir de store lånene vanskeligere å bære for USA. På et vis mister amerikanerne retten til å trykke penger når de trenger flere.

Det er mange skjær i sjøen. Dersom andre nasjoner begynner å tvile på dollaren og trekker sine penger ut av USA, vil dollaren stupe. Når renten i USA synker mot null, samtidig som det er stor risiko for kursfall, er fristelsen til å liste seg ut stor. Andre bekymrer seg for risikoen for hyperinflasjon. Pumper den amerikanske sentralbanken for mange penger ut for å stimulere økonomien, kan prisene til slutt begynne å stige. Noen, som den britiske historikeren Niall Fergusson har påpekt at USA kunne være tjent med en periode med høy inflasjon: Når pengene blir mindre verd vil USAs gjeld krympe. Regningen betaler de som lånte ut. Slike tanker får långiverne til å like tanken på en mer nøytral fellesvaluta. Veien fram er lang, og spesielle trekkrettigheter lyder fremmed. Den neste karatefilmen fra Asia vil neppe hete «For en neve spesielle trekkrettigheter mer» med det første.

Vinner Kina fram, vil USA miste sin spesielle posisjon i verdensøkonomien. Men lykkes Kina med forslaget sitt kan de miste sin beste kunde. Et USA med færre muligheter til å ta opp lån vil selvsagt også shoppe mindre. For Kina har verdien av eksporten sunket 25 prosent, 20 millioner skal være arbeidsledige, vekstraten er halvert. De er avhengig av at amerikanerne fortsetter å leve over evne for å sikre ny vekst og holde befolkningen fornøyd.

Og der er paradokset: Kina ønsker et mer ansvarlig USA for å sikre verdien av sparepengene sine, samtidig som de trenger millioner av lettsindige kredittkortkjøpere i USA for å holde eksporten oppe og sin egen økonomi i gang.