På flukt fra fryktens by

Saddam har prioritert forsvaret av den strategisk viktige oljebyen Kirkuk. Desperat forsøker sivilbefolkningen å rømme fra denne fryktens by.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

QUSHTAPA, NORD-IRAK (Dagbladet): - Vi er så redde. Flokken av kvinner på flukt fra Kirkuk har akkurat gått 30 kilometer gjennom ingenmannsland når de ankommer til de kurdiske selvstyremyndighetenes veisperring utenfor Erbil. Barna har de båret og slept med seg.

De har nådd målet, men den unge kurdiske kvinnens ansikt er en grimase av frykt. Hun forteller at mennene deres ble stoppet av irakiske styrker ved frontlinjene på den andre sida. De ble holdt tilbake sammen med kjøretøyene. Nå håper kvinnene at mennene deres vil klare å krysse likevel, til fots på smuglerruter gjennom minefeltene.

Frykten rår

Noen få menn har klart å krysse offisielt, eller ved å betale seg gjennom. En middelaldrende, pent kledd mann kommer leiende på fire barn. Han leier de eldste, som igjen leier de yngste, som går ytterst.

- Jeg har brødre igjen i Kirkuk, forteller han. Publiserer du et bilde av meg, blir de henrettet dagen etter. Det er ikke noe jeg tror. Det er noe jeg vet.

Også han har måttet etterlate kjøretøy og eiendeler på den irakiske sida. Mange av flyktningene som kommer traskende ut av tåka, er åpenbart velstående etter irakisk målestokk. For å få lov til å krysse må du ha Erbil som fødested i ID-kortet ditt.

Alt er til salgs

- Alt er til salgs i Irak nå, sier en ung mann med et bredt glis og moteriktige vestlige klær. Et slikt ID-kort kan kjøpes for 10 dollar.

De kurdiske flyktningene fra Kirkuk forteller at Kirkuks fryktede militærleir Khalid er tømt for soldater. De har inntatt sivile boligstrøk og fabrikker. Gatene er tomme. Hæren har gjort det klart at de som beveger seg utendørs uten tillatelse, vil bli skutt. For noen dager siden ble det gjennomført en mengde arrestasjoner av unge kurdiske menn.

Drept til taushet

- Alle som kunne starte et opprør er enten drept eller arrestert, eller har klart å flykte, sier en ung mann.

Bulldosere har pløyd opp brede grøfter rundt hele Kirkuk. Grøftene er fylt med olje som skal antennes når amerikanerne angriper. Den irakiske hæren har også klargjort oljebrønnene for sprengning. Ved et uhell har de allerede antent en av dem, så byen er dekket av tykk røyk.

Major Chicho Harky leder den kurdiske hæravdelingen som er utplassert i Qushtapa. Frykt for irakisk artilleri gjør at de ikke er lenger framme. Han forteller at irakiske militære nå har stengt grensa, og at de fikk melding om at irakerne ville åpne ild for en halvtime siden.

De fattigste igjen

- Bare de fattigste er igjen, de som ikke har mulighet til å flykte, sier major Harky.

Frykten for et gassangrep gjør at Erbil, den største byen i kurdiskkontrollert Nord-Irak, er nesten tom for folk og en by uten barn. Butikker, Internett-kafeer og restauranter holder stengt. Bare våpenbasaren holder åpent.

På disken til våpenhandleren Hassan ligger magasiner til automatgeværet Kalasjnikov. Han har tredoblet salget av geværer og pistoler de siste månedene.

RØMMER FRA ALT: Store menneskemengder, ikke minst kurdere, er på flukt fra hjemmene sine, og har forlatt nesten alt de eier og har. En endeløs rekke mennesker har de kurdiske områdene i Nord-Irak som mål.