Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

På gata

Hallo, Dørum. Politiet ser deg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NYE BØTESATSER gjør Norge til Europas dyreste land å bli bøtelagt i. Fra 1. februar skal det koste 5200 kroner å kjøre på rødt lys. Nå protesterer også ordensmakta. Politiets Fellesforbund har gitt sin leder, Arne Johannessen, fullmakt til å skrive et protestbrev til justisministeren. Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten, Bjørn Egeli, betror VG at politifolkene gir uttrykk for frustrasjon og frykter at de i framtida vil unngå å utføre trafikkontroller og heller gjøre annen tjeneste. En anonym politimann har sagt til BT at han kommer til å se gjennom fingrene med trafikkforseelser og heller gi bilistene en advarsel. Vi snakker med andre ord om oppsiktsvekkende kraftige reaksjoner på vegne av mannen og kvinnen i gata. Bokstavelig talt.

DERFOR SKAL vi merke oss Johannessens kriminalpolitiske utspill. Han er nemlig overbevist om at høye bøter ikke virker. Ikke i trafikken. Ikke når det gjelder å få antallet ulykker ned på veiene. Ikke når dette ikke er bevist, hevder politiets tillitsmann til VG på vegne av sine tjenestemenn og -kvinner, som synes det er for ubehagelig å måtte straffe en ulovlig forbikjøring med 5200 kroner. Eller et defekt håndbrekk med 2000 kroner, hvis politiet ikke bruker sitt sunne skjønn og vurderer alvorligheten før de fyller ut skjema. Derimot kan annet folk på gatenivå, de som bøtelegges med 2000- 3000 kroner for en brukerdose hasj, og noe mer for en brukerdose heroin, ikke regne med politiets støtte. Det skulle tatt seg ut.

BØTENE FOR tagging, offentlig beruselse og urinering, besittelse av små brukerdoser, knuffing og bråk, er nemlig lavere enn det forenklede forelegget bilistene risikerer å få hvis vi foretar en ulovlig forbikjøring. Dette truer rettsforståelsen, mener politiet, som ømmer for minstepensjonisten på rødt lys bak rattet. I motsetning til dem politiet kaller «lurv» og «slask», og som slett ikke har råd til å betale bota, enten den er høy eller lav. Hvorfor bøter skulle virke mer preventivt overfor mennesker som ikke kan betale, i motsetning til oss som kan betale, sier politiets tillitsmann intet om. Det gjør han klokt i, fordi vi vet at stoffmisbruk handler om komplekse forhold som ikke lar seg løse verken ved hjelp av straff eller bøter.

JUSTISMINISTER DØRUM vet dette. Han har flere ganger meddelt offentligheten at slitne stoffmisbrukere ikke skal jages rundt av politiet. De skal i stedet få hjelp i form av lavterskeltilbud, og hvem vet, snart åpner vel kommunen også sprøyterommet som har stått og ventet et par år. Hvis gatenarkomane skal bøtelegges som bilister for ikke å støte rettsfølelsen, må de belage seg på å punge ut med alle kronene de har klart å tigge sammen i løpet av dagen på gata, for å betale bota. Og da øker annen kriminalitet. Dessverre for oss med bil er det en kjensgjerning at bøter virker best når de svir, og ikke som en kalkulert avgift vi kan koste på oss for å få bryte veitrafikkloven. Likevel har trafikksynderne politiet på sin side. Stygg sak, Dørum.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media