Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

På givernes premisser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Flodbølgekatastrofen har utløst enorme beløp i nødhjelp og bistand fra verdenssamfunnet. I forbindelse med det internasjonale toppmøtet i Indonesias hovedstad Jakarta i forrige uke ble det lovet støtte fra land, organisasjoner og private givere summert til 29 milliarder kroner. Men erfaringen fra tidligere katastrofer har vist at det er forskjell på løfter og innfridde løfter. Dessuten er det høyst usikkert i hvilken form mye av den lovede støtten vil komme. Verdensbankens øverste ledelse antyder at det kan skje i form av lån eller i form av gjeldsslette. Det var derfor viktig av FNs generalsekretær Kofi Annan å kreve en milliard dollar, eller seks milliarder kroner, øremerket for konkrete prosjekter.
  •  Det er også viktig å la den internasjonale givergleden bli gjenstand for diskusjon. Det er dessverre slik at visse former for hjelp ofte kan bli bjørnetjenester. Milliarder kan forsvinne i korrupsjon. Næringer kan bli ødelagt. Også det katastroferammede landets økonomi kan påføres mer skade enn gagn på lengre sikt, når verdens humanitære armeer invaderer katastrofeområdet med hangarskip, helikopter og soldater. Dette er uhjelpshistorien full av eksempler på. Dessuten vil det gjerne bli stilt betingelser til visse typer «hjelp» som kan være til større fordel for giverlandet, økonomisk og strategisk, enn for mottakerlandet. Det kan være mange og gode grunner til at India takket nei til internasjonal hjelp i forbindelse med katastrofen.
  •  Derimot er det ingen tvil om at hjelp gitt på den riktige måten er til beste for mottakerlandet. Da kan kriser skape muligheter som ellers ikke ville kommet. Nå skal FN ha en ledende rolle i nødhjelpsfasen. Det vil bli en utfordring og en test på verdensorganisasjonens effektivitet. I gjenoppbyggingsfasen vil trolig Verdensbanken få en framtredende rolle. Banken har tradisjon for å stille betingelser som kan være vanskelig å oppfylle. Derfor bør det internasjonale samfunn, inkludert mediene, følge like spent med på det arbeidet som på de mer kortsiktige følgene av tsunamien.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media