På intensivavdelingen på Rikshospitalet i Oslo er det ingen gjenåpningsjubel.

Samtidig som samfunnet har åpnet opp, ser legene at de som legges inn med alvorlig coronasykdom er yngre enn tidligere.

- På ingen måte over

Publisert
Fullvaksinerte: 71.30% Første dose: 78.98%

RIKSHOSPITALET (Dagbladet): Lørdag 25. september åpnet Norge for fullt etter halvannet år i full beredskap, med både smitteverntiltak og nedstengninger.

Mange har nå lagt den tunge tiden bak seg, men på Rikshospitalet, og alle andre sykehus i landet, står de fortsatt på for fullt.

Her er coronapandemien langt fra å være over.

- Det kommer til et punkt der man må åpne samfunnet, men corona er på ingen måte over på sykehuset. Vi har fortsatt pasienter som ligger her, og vi får stadig inn nye pasienter som er så syke at de må på intensivavdelingen. De som kommer inn til oss ligger her i uker og i måneder.

Det sier Mons Sjöberg. Han er avdelingsleder for PO/ intensivavdelingen på Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Radiumhospitalet og Aker sykehus.

- IKKE OVER: Pandemien er ikke over, sier Mons Sjöberg, avdelingsleder for PO/ intensivavdelingen på Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Radiumhospitalet og Aker sykehus. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
- IKKE OVER: Pandemien er ikke over, sier Mons Sjöberg, avdelingsleder for PO/ intensivavdelingen på Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Radiumhospitalet og Aker sykehus. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

De sykeste pasientene

I de lange sykehusgangene på intensivavdelingen, i fjerde etasje på Rikshospitalet, henger det en eim av desinfisering og Antibac i lufta. En slags ren sykdomslukt. Sykepleiere og leger farer forbi i helhvite antrekk. Noen med munnbind, andre uten.

På ett av intensivrommene ligger det tre alvorlig syke covid-pasienter. To kvinner og én mann.

Alle ligger i en dyp søvn, med flere slanger langt nede i halsen. De klarer så vidt å åpne øynene, og de klarer ikke å puste på egen hånd.

De tre pasientene er koblet opp til en maskin der blodet strømmer gjennom to tykke rør.

Blodet sirkulerer i en turbin, der det blir en gassutveksling med oksygen og Co₂, for så å sendes tilbake til kroppen. Denne maskinen fungerer som en form for lunge mens pasientene ligger i lungevile.

- Det krever mye av det intensivpersonellet som skal behandle disse pasientene. Blant annet kreves det to til tre intensivsykepleiere per ECMO- pasient, og det er begrenset hvor mange intensivsykepleiere som har denne ekspert-kompetansen, sier Camilla Finsand, som er seksjonsleder på intensivavdelingen på Rikshospitalet.

MOBILITET: Fra venstre : Intensiv sykepleier Trine Olsen Wigfors, hjerte-og lungefysioterapeut Åse Kristin Waglen, intensivsykepleier Hilde Granli-Hansen, hjerte- og lungefysioterapeut Malene Joensen jobber sammen med en coronasyk pasient. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MOBILITET: Fra venstre : Intensiv sykepleier Trine Olsen Wigfors, hjerte-og lungefysioterapeut Åse Kristin Waglen, intensivsykepleier Hilde Granli-Hansen, hjerte- og lungefysioterapeut Malene Joensen jobber sammen med en coronasyk pasient. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Begrenset ekspert-kompetanse

ECMO-behandlingen (Ekstrakorporal membranoksygenering) brukes når man ikke kan komme i mål med en vanlig respiratorbehandling. Det er de aller sykeste pasientene som legges i denne behandlingen.

- Hvis du kobler pasienten av maskinen, tar det kanskje ett minutt før hjertet stanser. Derfor må de ansatte følge med konstant, sier Sjöberg.

To intensivsykepleiere overvåker pasientene som hauker, til enhver tid. I en normal drift er det egentlig bare beregnet én intensivsykepleier per pasient.

- Det er dette vi står i hver dag. Det er ikke noe nytt behandlingsmessig, men det er en ny årsak. Behandlingsbildet er veldig likt utover forløpet, bortsett fra at covid-pasientene ligger ekstremt lenge, sier intensivsykepleier Kari Bue.

Pasientene som er koblet opp til denne maskinen må ligge der lenge, og det medisinske teamet rundt pasienten gjør hele tiden vurderinger angående pasientens status. Det kan være vanskelig å si noe om utfallet til pasienten, forklarer Finsand.

Bare i uke 38 var det tre coronadødsfall på Oslo universitetssykehus.

- Vi vet at pasienten må ligge i omtrent 30 dager i lungehvile for at lungene skal ha sjanse for å hente seg inn igjen. Noen ligger også bare i ei uke, mens andre ligger i 30 til 40 dager. Deretter er det flere uker med respiratorbehandling før man også vet noe om utfallet til pasienten, sier hun.

BEREDT: Både intensivsykepleierne og fysioterapeutene jobber side om side med en covid-syk pasient. Seksjonsleder Camilla Finsand følger nøye med på tilstanden til pasienten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BEREDT: Både intensivsykepleierne og fysioterapeutene jobber side om side med en covid-syk pasient. Seksjonsleder Camilla Finsand følger nøye med på tilstanden til pasienten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Trykket etter bølgen

Mye har endret seg på intensivavdelingen siden den første smittebølgen i mars 2020. Coronaåret har gitt en enorm erfaring og læring for helsearbeiderne. De ansatte på avdelingen er fullvaksinert og alle er godt kjent med rutinene nå.

- Det var mange årsaker som gjorde at folk var redde for å jobbe. Det har endret seg med mer kunnskap om covid siden starten. Nå har vi rutiner som fungerer, og intensivpersonellet vet hva de kommer til, sier Finsand.

Mens meteren er borte ellers i samfunnet, og færre pasienter blir innlagt på sykehusene i Norge, er situasjonen fortsatt alvorlig på sykehuset. For hver smittebølge opplever intensivavdelingen trykket i flere uker etter smittetoppen.

- Fjerde bølge traff oss ganske hardt fra begynnelsen av september. Da begynte de første pasientene våre å komme inn igjen. Folk blir først syke, og så blir de alvorlig syke. Det kan være flere uker mellom disse prosessene, så vi får alltid et varsko med smittetallene, men alvorlighetsgraden av sykdom kommer én til to uker seinere, sier Finsand.

UVISST: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad svarer på hvordan han vurderer risiko for spredning av influensa og RS-virus utover vinteren. Video: Dagbladet TV Vis mer

Flere uvaksinerte

Sjöberg forklarer at dette trolig ikke kommer til å endre seg utover høsten og vinteren, for det er fortsatt noen som ikke er vaksinert.

- Vi ser det på avstand, og vi er bekymret for hvordan dette treffer. Mons Sjöberg, avdelingsleder for PO/ intensivavdelingen

- Til tross for vaksineringsoppslutningen er det mange som ennå ikke er vaksinert, og noen kommer til å bli smittet selv om de er vaksinert. Noen av dem kommer fortsatt til å bli veldig syke, sier han

Finsand nikker bekreftende til kollegaen sin og legger til at pasientene som blir lagt på intensivavdelingen bare blir yngre og yngre for hver smittebølge. Det vekker en bekymring.

- Dette er forholdsvis unge pasienter som får alvorlig sykdom, sier hun.

BEHANDLER: Intensivsykepleierne Linda Wirén og Merete Nossek Johnsen jobber med en coroasyk pasient. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BEHANDLER: Intensivsykepleierne Linda Wirén og Merete Nossek Johnsen jobber med en coroasyk pasient. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Majoriteten av de som nå legges inn på sykehus med covid-19 som hovedårsak, er uvaksinerte, ifølge ukesrapporten for uke 38 fra Folkehelseinstituttet (FHI).

En studie fra FHI viser at risikoen for å bli innlagt på sykehus med covid-19 er over 70 prosent lavere for delvaksinerte og fullvaksinerte, sammenliknet med uvaksinerte.

En lang kamp

Inne på det lille rommet går flere Intensivsykepleiere, en lege og to fysioterapeuter, side om side, og gjør jobbene sine rundt de tre covid-pasientene.

Pasientene ligger i en dyp søvn og er ikke klar over hvor mange personer og hender som steller med dem til enhver tid.

Selv om pasientene mest sannsynlig ikke kan høre hva som blir sagt, er både sykepleierne og fysioterapeutene helt oppe i ansiktet på pasientene og snakker til dem konstant.

- Nå skal vi sette deg opp i senga, sier hjerte- og lungefysioterapeuten Åse Kristin Waglen til den ene kvinnen.

Med ett står det to intensivsykepleiere og to fysioterapeuter rundt sengekanten til pasienten. Waglen setter seg opp i senga og holder rundt pasienten for å gi henne støtte.

STØTTE: Fra venstre: Hjerte-og lungefysioterapeut Åse Kristin Waglen, intensivsykepleier Hilde Granli-Hansen og hjerte-og lungefysioterapeut Malene Joensen, jobber sammen for å sette en coronasyk pasient i dyp søvn opp på sengekanten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
STØTTE: Fra venstre: Hjerte-og lungefysioterapeut Åse Kristin Waglen, intensivsykepleier Hilde Granli-Hansen og hjerte-og lungefysioterapeut Malene Joensen, jobber sammen for å sette en coronasyk pasient i dyp søvn opp på sengekanten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Kvinnen hoster og Waglen forsikrer pasienten om at hun gjør en god jobb.

Finsand forklarer at intensivsykepleierne og fysioterapeutene daglig må snu pasientene i mageleie, fordi covid-pasientene oksygenerer bedre når de ligger på magen.

- Etter du har ligget på ECMO i tre eller fire uker og ikke har brukt en respirasjonsmuskel gjennom den tiden, blir opptreningsperioden lang. Pasienten trenger lang tid for å kunne puste igjen selv, og det er et kjempearbeid som skal legges ned for både pasienten og de ansatte når vi tenker at ECMO-behandlingen kan avsluttes. Det må vi gjøre trinnvis, sier Sjöberg.

De aller sykeste covid-pasientene ligger på et avsperret rom på sykehuset.

Det er tatt viktige grep for å forhindre at smitten sprer seg.

I enden av gangen er det et område der et gult skilt med en svart trekant varsler om smittefaren som venter bak døra. Utenfor er det flere kasser med forskjellig engangs-smittevernutstyr og pustemasker med oksygen for de ansatte.

Området er også luftisolert slik at luften forblir inne i rommet når man åpner døra.

I den andre enden av det avlukkede rommet er det satt opp et inn- og utslusingsrom, der helsearbeiderne skal kles på og av alt av smittevernutstyr i en konkret rekkefølge.

Dette er en viktig rutine for å hindre coronasmitte blant de andre pasientene på intensivavdelingen, forklarer Finsand.

Bak døra ligger de aller sykeste pasientene, eller de pasientene som kan være til smittefare for andre.

INN- OG UTSLUSINGSROM: Laborant Mathias Reusch hjelper lege Marcus Sommerseth av med smittevernutstyret. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
INN- OG UTSLUSINGSROM: Laborant Mathias Reusch hjelper lege Marcus Sommerseth av med smittevernutstyret. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Pasienter som har vært alvorlig syke med covid, uten annen problematikk som krever isolering, kan vi ta ut av kohorten og inn i vårt vanlige intensivmiljø 20 dager etter symptomdebut, sier Finsand.

Inne i rommet står intensivsykepleier Anita Kildahl i noe som likner en full månedrakt.

- Det å stå her inne med maskene dag ut og dag inn er ganske tungt, sier Finsand.

I over 560 dager har de ansatte jobbet langt over det normale.

Sykehuset er ikke lenger i beredskap, så nå ligger ansvaret alene på de intensivansatte.

Våren 2021 ble Oslo universitetssykehus (OUS) drevet på gult nivå. Da ble blant annet operasjonsaktiviteten redusert med omtrent 25 prosent. Flere sykepleiere og leger ble også omdisponert internt, for å bidra med overvåkning av pasienter på covid-avdelingene.

Det har det blitt en slutt på nå, for sykehuset er ikke lenger i beredskap.

- Tidligere var OUS i beredskap, og da fikk vi generert ressurser fra andre sykehus og avdelinger, som kunne avlaste oss i hverdagen. Per nå er vi i vanlig drift, noe som gjør at vi ikke har en buffer utover eget personell, sier Finsand.

Sjöberg forklarer at den konstante pågangen av covid-pasienter også har gått ut over sykefraværet til intensivpersonellet i hele OUS.

INTENSIVAVDELINGEN: Seksjonsleder på intensivavdelingen ved Rikshospitalet, Camilla Finsand, samen med Mons Sjöberg , avdelingsleder for PO/ intensivavdelingen på Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Radiumhospitalet og Aker sykehus. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
INTENSIVAVDELINGEN: Seksjonsleder på intensivavdelingen ved Rikshospitalet, Camilla Finsand, samen med Mons Sjöberg , avdelingsleder for PO/ intensivavdelingen på Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Radiumhospitalet og Aker sykehus. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Sykepleierne er slitne. De har stått i dette i ett og et halvt år som gruppe. Vi hadde en periode i sommer med et høyt sykefravær, og det er nærliggende å tenke at dette kommer av slitasje. Vi er avhengige av ekstravakter og overtid, og det er et evig press på de ansatte å få spørsmål om de kan jobbe overtid hele tiden, sier han.

Ifølge Finsand blir det en del brudd på arbeidsmiljøloven for å klare og ha nok intensivsykepleieressurser tilgjengelig for å ivareta pasientene og pasientsikkerheten.

- Stiller opp uansett

De er begge bekymret over hvor mye corona-perioden kan tære på intensivsykepleierne. I Norge var det en mangel på denne sykepleierkompetansen allerede før pandemien og Finsand er bekymret for at de nå kommer til å miste enda flere.

- Mitt personell har gjort en enorm innsats gjennom hele pandemien. De har jobbet ekstremt mye overarbeid og merarbeid for å få det til å gå opp, så er det mange som kjenner på bekymringer rundt gjenåpningen og hva dette vil by på av utfordringer for oss de nærmeste ukene, sier hun.

I over 560 dager har alle de ansatte jobbet langt mer enn det normale.

- Det er mange ansatte som stiller opp uansett. Alle har stått på for fullt gjennom hele pandemien Intensivsykepleier Marianne Moland-Wulff
KOMMUNIKASJON: Intensivsykepleier Anita Kildahl kan ikke gå ut av isolasjonskohorten for å gi beskjeder. Derfor kommuniserer hun ved å skrive beskjeden på en tavle, eller ringe de ansatte utenfor. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KOMMUNIKASJON: Intensivsykepleier Anita Kildahl kan ikke gå ut av isolasjonskohorten for å gi beskjeder. Derfor kommuniserer hun ved å skrive beskjeden på en tavle, eller ringe de ansatte utenfor. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Litt etter litt forsvinner smittevernreglene på sykehuset, og besøksrestriksjonene og smitteteltet utenfor sykehusene ble fjernet 1. oktober.

For de ansatte i intensivavdelingen, i fjerde etasje på Rikshospitalet, er det derimot ikke satt en sluttdato for når den siste covid-pasienten kan reise hjem.

- Jeg tror mange føler at de går i en konstant beredskap. Vi vet ikke hvor lenge det varer, og vi vet ikke når det er behov. Man vet aldri når man kan oppleve det og mange opplever nok at de aldri kan ta helt fri, sier Sjöberg.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer