PÅ INNSIDEN: Rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim forlater her Ila fengsel etter å ha gjennomført en vurdering av Anders Behring Breivik. Foto: Benjamin A. Ward/ Dagbladet
PÅ INNSIDEN: Rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim forlater her Ila fengsel etter å ha gjennomført en vurdering av Anders Behring Breivik. Foto: Benjamin A. Ward/ DagbladetVis mer

På innsiden av Breiviks hode

Disse to personene vet mer om Anders Behring Breiviks psyke enn noen andre. I dag offentliggjøres deres konklusjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I praksis er det disse to som avgjør hans skjebne. Det skjer svært sjelden i norske rettssaker at de sakkyndiges vurderinger ikke legges til grunn.

Klokka 0900 overleverer de to rettpsykiatrisk sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim sin 240 sider lange rapport om Anders Behring Breiviks psyke til Oslo tingrett. Klokka 1300 offentliggjør statsadvokatene rapportens konklusjon.

Slik har de vurdert ham:
• 13 samtaler med Breivik
• En samtale med hans mor
• Gjennomgang av politiets avhør
• Video fra rekonstruksjonen på Utøya.
• Tidligere sykehistorie

Samtalene har foregått gjennom en glassvegg. Breivik har nektet de sakkyndige å ta en MR-undersøkelse av hjernen hans, men utover dette har han samarbeidet.

Trinn 1 I samtalene har de to sakkyndige gått gjennom hans bakgrunn, oppvekst, skolehistorie, utdannelse og alle andre forhold som kan si noe om hans psykiske tilstand i dag.

For å komme fram til sin konklusjon begynner de sakkyndige arbeidet med å se på saksdokumentene fra etterforskningen, ofte også opptak av avhør.

- Vi går ofte gjennom filmene for å se hva de kan gi oss av opplysninger som belyser det vi skal besvare. Da ser vi på oppførselen til tiltalte, hvordan han svarer, om han snakker lite eller mye, om det er nydannelser av ord, om han har ticks, underligheter også videre, sier rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl til Dagbladet. Han har vært sakkyndig i en rekke saker, blant annet Lommemannsaken.

Trinn 2 Samtalene er trinn to. Møtene med Breivik foregår som en vanlig, klinisk samtale med sikte på å finne ut om han har vært bevisstløs, psykotisk eller har hatt psykisk utviklingshemming av alvorlig grad. I samtalene går de to sakkyndige gjennom hans bakgrunn, oppvekst, skolehistorie, utdannelse og alle andre forhold som kan si noe om hans psykiske tilstand i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har en mal hvor vi går gjennom hele bakgrunnshistorien opp til i dag med vedkommende, som vi kaller observanden. Dette skal være en utredende undersøkelse, samtidig som vi snakker med vedkommende med et klinisk blikk. I løpet av undersøkelsen vil det kanskje komme fram usikkerhet når det gjelder evnenivå, personlighet, tilstedeværelse av psykiske symptomer eller ikke, sier Grøndahl.

Kroppslige forhold De sakkyndige henter også inn helseopplysninger om klienten samtykker, som journaler, rapporter fra innleggelser, all kontakt med psykisk helsevern og oversikt fra fastlege. Det kan også være relevant med kroppslige forhold som har noe å si for psykisk tilstand.

- I tillegg kan sakkyndige hente tilleggsopplysninger fra venner, familie, tidligere kjærester. Dette kan være viktige opplysninger, sier Grøndahl.
 
De sakkyndige skal antakelig også vurdere risikoen for at Breivik begår nye straffbare forhold.

I slike vurderinger har de sakkyndige ulike maler de kan benytte, for eksempel «HCR 20» til å vurdere risikoen for vold. For å vurdere mulige psykotiske trekk brukes skjemaet «PCL-SV.» Hvorvidt dette er gjort med Breivik, ønsker ikke Torgeir Husby å svare på:

- Det kommenterer jeg ikke, sier Husby til Dagbladet.

Selv mener Breivik at hans barndom har vært «helt perfekt», til tross for psykologobservasjoner som tyder på det stikk motsatte.