UMENNESKELIGE FORHOLD: Det meldes stadig om uholdbare forhold i flyktningleirene på den greske øya Lesvos. Lege Hanne Heszlein-Lossius ber Norge ta imot flere av dem som kjemper for livet hver eneste dag. Foto: NTB Scanpix
UMENNESKELIGE FORHOLD: Det meldes stadig om uholdbare forhold i flyktningleirene på den greske øya Lesvos. Lege Hanne Heszlein-Lossius ber Norge ta imot flere av dem som kjemper for livet hver eneste dag. Foto: NTB ScanpixVis mer

Flyktningkrisen

På innsiden av skrekkleiren: - Barna skader seg for å kjenne en annen smerte

Hanne Heszlein-Lossius er provosert av at Erna Solberg ber norske kvinner føde flere barn, samtidig som flyktningbarn lider i greske leire.

- Det føles som å ha tilbrakt en dag i et mareritt. Barn på alder med mine egne skader seg for å kjenne en annen smerte ta over hjernen i noen minutter. Sporene av tortur gjør at voksne menn knekker i knærne.

Lege Hanne Heszlein-Lossius beskriver forholdene i den greske flyktningleiren Moria på Lesvos. Hun kom nylig hjem fra øya, der hun tilbrakte ti dager på klinikken som behandler syke og skadde flyktninger som oppholder seg i leiren, i regi av organisasjonen MedGlobal.

- Det er ikke ofte jeg er kvalm etter jobb, men dette var mer enn magen, og hjertet, og hjernen kunne håndtere, sier hun til Dagbladet.

- Umenneskelige forhold

Heszlein-Lossius har vært i Hellas flere ganger tidligere, men den situasjonen som har møtt henne og reisefølget nå, er helt ny, forteller hun. Ingen smiler lengre, barna har sluttet å leke. Det er lite håp.

I LEIREN: Her er Hanne Heszlein-Lossius sammen med Anne Tvedten og Marco Nardelli, som jobbet frivillig som leger i Moria. Foto: Privat
I LEIREN: Her er Hanne Heszlein-Lossius sammen med Anne Tvedten og Marco Nardelli, som jobbet frivillig som leger i Moria. Foto: Privat Vis mer

Nå som vinteren har slått inn for fullt er det iskaldt. De siste dagene har det ikke heller ikke vært strøm å oppdrive. Folk sover i telt innenfor piggtrådgjerdene, og det meldes stadig om voldsbruk og seksuelle overgrep.

- Til tross for alt de har opplevd før de kommer hit, har de fleste av de jeg har behandlet blitt syke eller skadde av forholdene i leiren. Vi har sett alvorlige frostskader, selvskading og selvmordsforsøk i løpet av tiden vi har vært her, forteller hun.

Både FNs høykommisjonær for flyktninger (UNHCR), Leger uten grenser, Human Rights Watch og en rekke andre organisasjoner har i flere år slått alarm. De kaller situasjonen på de greske øyene for en humanitær katastrofe, og krever at Hellas sender flyktninger fra øyene til fastlandet, for å unngå dagens uverdige forhold.

Ifølge NTB sa migrasjonsminister i Hellas, Dimitris Vitsas, seg enig i beskrivelsen tidligere i høst.

- Jeg skal være den første til å si at forholdene i Moria nærmer seg bristepunktet, sa han til radiostasjonen Alpha Radio.

Ifølge UNHCR var det i 2018 til enhver tid om lag 10 000 flyktninger og migranter internert på øya, som opprinnelig har kapasitet til å huse under 3000. Flere tusen har i løpet av høsten blitt flyttet fra øya over på fastlandet, men det hjelper lite når det kommer over hundre nye hver eneste dag.

- Norge må ta grep

Siden EU-Tyrkia-avtalen trådte i kraft i 2016, har situasjonen blitt stadig verre. Avtalen innebærer at migranter og flyktninger som ankommer Hellas skal sendes tilbake til Tyrkia, mot at EU tar imot syriske kvoteflyktninger fra leire i Tyrkia.

- Nå kommer de seg ingen steder lengre. De er fastlåst i en helt uholdbar midlertidighet. Vi vet at noen av flyktningene har fått sine asylintervjuer i 2023. De må altså vente i fire år på svar, sier hun

Norge bidrar indirekte til å finansiere denne praksisen. Gjennom EØS-avtalen ga Norge mellom 2009 og 2014 totalt 24,2 millioner kroner i bistand for å få på plass mottaksapparatet i Hellas. Det skjer gjennom støtte til greske myndigheter og til organisasjoner som bistår i å sikre at forholdene er så gode som mulig.

BOR I TELT: En syrisk mor holder sin ti måneder gamle sønn etter ankomsten i Moria. Heszlein-Lossius forteller at selv gravide tenåringer er nødt til å sove i telt i minusgrader. Foto: NTB Scanpix
BOR I TELT: En syrisk mor holder sin ti måneder gamle sønn etter ankomsten i Moria. Heszlein-Lossius forteller at selv gravide tenåringer er nødt til å sove i telt i minusgrader. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Det holder ikke, mener Heszlein-Lossius. Nå ber hun statsministeren om å ta grep. Hun som sto på talerstolen 1. januar og ba norske kvinner føde flere barn. Hun som sa at det er barna som skal føre vårt samfunn videre. Skal norske kvinner virkelig føle press på å føde flere barn, mens vi lar barn på flukt under uholdbare forhold, holdes ute?

- Det verste er å vite at dette kunne vært løst politisk. Å vite at det ikke finnes politisk vilje til å gjøre situasjonen mer levelig. Bistanden spiller ingen rolle, for vi vet at den ikke fungerer. Hellas gjør så godt de kan, det gjør ikke vi. Vi er nødt til å vise politisk mot, og åpne grensene for disse barna som lever i fare hver eneste dag.

Også KrF-leder Knut Arild Hareide og stortingsrepresentant for SV, Karin Andresen, reagerte da Leger Uten Grenser i september meldte om en økning i antall unge som forsøker å ta sitt eget liv i leirene.

De uttalte til NTB at Norge måtte ta opp situasjonen med EU-landene, og stille opp for å finne en felles løsning for disse flyktningene før vinterkulda satt inn.

Men nå som vinteren har slått inn for fullt og gradestokken har krøpet nedover mot null - hva har egentlig blitt gjort?

Deler Heszlein-Lossius' bekymringer

Dagbladet har vært i kontakt med statsministerens kontor. Erna Solberg ønsker ikke å svare på Heszlein-Lossius' kommentar rettet mot nyttårstalen. I stedet blir vi henvist til utenriks- og justisdepartementet.

Politisk rådgiver i UD, Bård Thorheim sier til Dagbladet at de deler Heszlein-Lossius' bekymring over situasjonen.

- Det er åpenbart at levekårene i mottaksleirene i Hellas er krevende, men uten bistanden fra Norge ville forholdene vært enda verre. Derfor har vi i samråd med norske myndigheter beslutte å videreføre og utvide bistanden i åra framover for å øke kapasiteten, sier han.

DELER BEKYMRINGEN: Politisk rådgiver i UD, Bård Thorheim, sier han og departementet deler Heszlein-Lossius' bekymringer. Foto: UD
DELER BEKYMRINGEN: Politisk rådgiver i UD, Bård Thorheim, sier han og departementet deler Heszlein-Lossius' bekymringer. Foto: UD Vis mer

For den nye perioden, som strekker seg fra 2014 til 2021, skal Norge bidra med 26 milliarder kroner, en årlig økning på rett over 11 prosent.

- Vi prioriterer særlig å ivareta humanitære behov for enslige mindreårige og andre sårbare grupper også i den nye perioden.

Hva tenker UD om støtten når det stadig rapporteres om voldsbruk og seksuelle overgrep mot allerede traumatiserte flyktninger i selve leirene?

- Migranter og flyktninger som ankommer Hellas er greske myndigheters ansvar, ikke vårt. Det vi kan gjøre er å bidra til å styrke deres mottaksapparat og organisasjonene som støtter dem i det arbeidet. Vi legger til grunn at forholdene i leirene er i samsvar med FNs prinsipper.

Han viser med dette til Dublin-avtalen, som innebærer at en asylsøker som en hovedregel skal få søknaden sin behandlet i det første av landene den kommer til, av landene som slutter seg til avtalen. Hvis personen søker i et annet land, skal den sendes tilbake til det landet som opprinnelig behandlet søknaden.

Er ikke det litt rart å legge til grunn når FN selv rapporterer om umenneskelige forhold og ber greske myndigheter om å ta grep?

- Det er nettopp derfor vi støtter FNs arbeid for å bistå myndighetene i å bedre forholdene. Vi er også i dialog med greske myndigheter direkte om hvordan vi på best mulig måte kan støtte dem til å øke kapasiteten, slik at situasjonen kan bli bedre. De har store utfordringer med å håndtere trykket, og dette er høyt oppe på agendaen når vi snakker med andre EU-land.

Kommer ikke til å ta inn flere

På spørsmål om hvorvidt Norge vil vurdere å ta imot flere flyktninger i framover, slik Heszlein-Lossius ber om, er justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) klar i sin tale:

- Det er uaktuelt. Vi forholder oss til Dublin-avtalen, og de forpliktelsene denne innebærer, skriver han i en mail til Dagbladet.