ASK (Dagbladet): Den mest kjente adressen i Gjerdrum kommune er Nystulia. Det skjedde etter skredkatastrofen natt til 30. desember da flere hus i det nyetablerte boligfeltet forsvant i kvikkleiremassene.
Sett fra langt hold ser resten av husene og hagene ut som et velfungerende boligfelt.
Slik er det ikke. Ti dager etter katastrofen ble Dagbladet, med skredsøker i lomma, med rørleggermester Espen Cedell på jobb i høyrisikosonen tett på skredet, som måler om lag 300 ganger 700 meter - over 200 dekar.
Første uvanlige observasjon etter at sikkerhetsposten har sjekket og sluppet oss gjennom:
En tykk, sort rørledning slanger seg langs veien og fortsetter over et jorde. Et markant innslag i snøen.

Det er den nye kloakkledningen, halvannen kilometer lang og 315 millimeter i diameter.
Ikke et eneste fotspor
Andre observasjon på boligveien gir først inntrykk av alt er velordnet og normalt. Ingen skader å se verken på hus eller hager. Men også så musestille at spørsmålet kommer på en vanlig hverdag - har det skjedd noe her?
Alle parkerte biler med snø og is på ruter, tak og panser. Tre-fire centimeter nysnø uten et eneste fotspor på stier og mot inngangsdører.
Juledekorasjonene lyser i vinduer, på terrasser og juletrær ute. Men ellers mørkt i alle vinduer.
Så den tredje observasjonen, rundt en sving til langsiden under de mange husene, fram til en sperring.
- Nå kan vi ikke kjøre lenger. Husene rett bak første rekke her forsvant i skredet. Og rundt huset på hjørnet der forsvant veien, peker Espen Cedell.
Og legger til: - Det er der bilen med ungdommene holdt på å kjøre rett ut i raset.
Bilen står der
De fire 19-åringene fikk stoppet og kom seg ut. Bilen, en Golf, sto med nødblinkene på til batteriet var tomt. Nå, 10 dager etter skredet ved 04-tiden 30. desember, står den der fortsatt, mindre enn fem meter fra raskanten.

Meter unna å bli tatt av raset: - Veien knakk opp foran oss
De er mye som ikke er normalt. Nystulia er ikke det første boligområdet i Gjerdrum der skredevakuerte flytter tilbake.
Bak rattet i Golf'en satt Even Nygård Østreng (19). Det første som gikk gjennom hodet hans var at en snøplog var glemt igjen i veien.
- Det gikk spisst opp. Men så skjønte vi at det ikke var det likevel, fortalte han til Dagbladet noen timer etter.
Guttene kom seg oppover i høyden og fikk varslet nødetatene. På veien fikk de et syn de seint vil glemme.
Nesten ikke klær

- Det begynte å strømme folk opp fra husene. De hadde bare hastet seg ut og hadde nesten ikke på seg klær. De var helt hysteriske alle sammen og prøvde bare å komme seg lengst mulig vekk, fortalte en annen av ungdommene i bilen, Bendik Andersen (19).
En annen slange markerer seg også i terrenget - den 880 meter lange vannledningen med en diameter på 250 millimeter.

Både vann- og kloakkledningen til flere tusen mennesker ble revet tvert av i skredet.
Etter formidabel innsats fra lokal entreprenør Nordby Maskin og en lang rekke håndverkere og leverandører er begge livsnervene tilbake.

Kommuneledelsen fryktet at all kloakk og avløpsvann fra flere tusen innbyggere ville gå rett ut i naturen og videre til elver og innsjøer i 10 dager.
Det har gått betraktelig bedre. Tankbiler med sugeutstyr har gått i skytteltrafikk døgnet rundt for å samle opp kloakken fra en tank ved pumpestasjonen.
Og allerede nå fungerer både vann og kloakk tilnærmet normalt igjen. Det er ikke det som hindrer klarsignal for at folk kan flytte hjem igjen.
Kommer aldri tilbake
Etter at de første og minst risikable tomtene har fått folk tilbake i husene, er fortsatt opp imot 1 000 evakuerte Gjerdrum-beboere.
Flere nær raskanten har nok innsett at de aldri kommer tilbake til sine hjem.
- Hvordan går det med vannforsyningen i friluftsledning i 12-14 minusgrader - vil det fryse til is og blokkere ledningen?
- Nei, det ser bra ut. Vannstrømmen i ledningen står aldri stille. Drikkevannet holder 3-4 plussgrader. Vi har sett at det har smeltet snø rundt ledningen, sier rørleggermester Espen Cedell.
Faka om store ulykker i Norge
De største ulykkene og naturkatastrofene i Norge siden 1980:
* 27. mars 1980: Alexander L. Kielland-plattformen kantret, 123 døde
* 11. mars 1982: Flystyrt ved Mehamn, 15 døde
* 5. mars 1986 Snøskred i Vassdalen, 16 soldater døde
* 6. mai 1988: Flystyrt ved Torghatten, 36 døde
* 15. august 1988: Bussulykke i Måbødalen, 16 døde
* 7. april 1990: Brann på fergen Scandinavian Star på vei til Danmark, 159 døde
* 29. august 1996: Flystyrt i Operafjellet på Svalbard, 141 døde
* 18. september 1997: Gruveulykke i Barentsburg på Svalbard, 23 døde
* 26. november 1999: Hurtigbåten Sleipner forliste, 16 døde
* 4. januar 2000: Togkollisjon ved Åsta, 19 døde
* 19. januar 2004: Lasteskipet MS Rocknes forliste utenfor Bergen, 18 døde
* 29. april 2016: Et heikopter på vei fra oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen styrter ved Turøy i Hordaland, 13 personer døde
* 30. desember 2020: Kvikkleireskred i Gjerdrum, 10 døde
Kilde: Wikipedia, NTB.