På livet løs

Det er ikke helsepolitikerne som bestemmer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR ALT JEG VET aner ikke helseminister Sylvia Brustad at Ullevål sykehus i disse dager planlegger å selge unna deler av Sogn Senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU), og å redusere heldøgnsplassene med en tredjedel. For stikk i strid med helseministerens instruks i januar i år, om at de regionale helseforetakene skal skaffe flere senger i akuttpsykiatrien fordi nedbyggingen av døgntilbudet til psykiatriske pasienter har gått for raskt, planlegger Ullevål en annen retning for sitt psykiatriske tilbud. Ifølge et internt arbeidsdokument går det fram at ressursene skal brukes til økt aktivitet mot ambulant og poliklinisk virksomhet. Det betyr at helseministeren kan se langt etter flere døgnplasser.

I OVERSIKTEN over tiltak som skal iverksettes fram til 2010 står det i arbeidsdokumentet at Sogn (SSBU) som ligger landlig og flott, skal selges innen 1. oktober i år. Virksomheten, redusert med en tredjedel av sengekapasiteten, skal flytte ned til ei høyblokk på Ullevål sykehus. For et par måneder siden, i brev av 22. mars i år, lovet avdelingsdirektør Thor Rogan på vegne av helseministeren at «... det ikke foreligger planer om eller nedleggelse, salg av SSBU...» Dette hadde departementet fått løfte om fra Helse Øst. Hermed vet departementet at Ullevål likevel planlegger salget av Sogn, og at reduksjonen av sengeplasser nødvendigvis kommer til å skje før det lokale psykiatritilbudet er etablert på tilfredsstillende måte lokalt, som helseminister Brustad nylig forlangte.

AV DETTE kan vi ennå en gang lære at politikerne ga fra seg verdifull makt i viktige helsepolitiske spørsmål da de overlot eierskapet for sykehusene til de regionale helseforetakene. Nå regjerer budsjettbalansen og lønnsomheten. Og pasienter som ikke lønner seg har tøffe tider. Psykiatrien er som vanlig pinlig smålåten, selv om den har fått opptrappingsplanen å støtte seg på. Noen kaller den nedtrappingsplanen. Det er derfor jeg nevner beslutningen om salget av Sogn. Barne- og ungdomspsykiatrien er et forsømt og uprioritert område. SSBU er kanskje landets viktigste kompetansesenter for de dårligste av disse pasientene. SSBU er bra for barna og de pårørende, og for det faglige miljøet som trenger sterke nøkkelinstitusjoner for å kunne bli enda bedre.

ULLEVÅL SYKEHUS planlegger å bli en slik nøkkelinstitusjon, går det fram av den interne utredningen som påberoper seg opptrappingsplanen når Helse Øst vil kvitte seg med de verdifulle eiendommene på Sogn. Problemet er at helseforetaket selv bestemmer hva de vil bruke pengene av salget til. Og Sylvia Brustad har ingen grunn til uten videre å tro at pengene vil havne der de trengs best, hos de psykisk sykeste pasientene. Målsettingen for moderne sykehusdrift er nemlig først og fremst såkalt god pasientflyt som gir størst inntjening. Det betyr kort liggetid før det bærer hjem til egen bolig. Mange har ikke det. Heller ikke pårørende som kan stille opp hjemme. Blant de 5000 hjemløse som nylig er avdekket, befinner det seg en rekke personer med store psykiske problemer og andre tilleggslidelser. For mange er de nye distriktspsykiatrisk sentrene tilstrekkelig, pluss tilbud om egen bolig. For noen er ikke dette nok. De trenger høyt kvalifisert behandling over lengre tid. De lar seg ikke pasientflyte raskt nok ut av den statlige sykehusproduksjonen for å komme over på de kommunale budsjettene. De er rett og slett ikke lønnsomme.

BÅDE PÅRØRENDES organisasjoner og ansatte innenfor feltet psykisk helse er mildt sagt forbauset og fortvilet når Sosial- og helsedirektoratet i en ny rapport avblåser krisen i psykiatrien, gikk det fram av Aftenposten denne uka. Årsaken er at direktoratet undervurderer behovet for flere døgnplasser i de akuttpsykiatriske institusjonene. Overbelegget er uforsvarlig. Behandlingstida er uforsvarlig. Fraværet av lokalt tilbud er uforsvarlig. Mangel på fagfolk er uforsvarlig. Nye retningslinjer viser også at helseforetakene åpner for å sortere bort de tyngste ruspasientene samtidig som helseministeren har lovet økt satsing på behandling.

DET HANDLER ikke om vond vilje. Det handler om den sterkestes rett på helsemarkedet. Om hvilke sykdomskategorier som lønner seg for helseforetakene. Og om hvem som skal legge de viktige føringene. Når politikerne abdiserer for økonomene er det stort sett bare graverende enkeltsaker som vekker folk. Psykiatriens sykeste pasienter blir som kjent først og fremst et viktig offentlig anliggende hvis de begår drap. Hvordan vil Sylvia Brustad unngå det?