På livets åpne hav

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Der var’e liv, Ra-Ra!

Kraftlyrikeren Hagbart Smergel er på plass, med et trekkspill hengende over vommen. Hendene nærmer seg klaviaturet.

– Fingrene fra fatet! Hva er det du tenker på?

– Jeg har lagd en sang om Thor Heyerdahl, bygd på D.D.E.-slageren. Den fyren var jo litt av en tigris, ikke sant?

– Ikke tøv, Smergel. Vi har hørt nok om Heyerdahl.

– Nok? Ragnar Kvam Jr. har jo bare så vidt løftet på trykkokeren. Fyren hadde åpenbart kompassnåla i spenn til enhver tid. Du vet hva Kon-Tiki egentlig betyr. Come take me. Engelsk, ikke sant? Greit at mannen hadde mye damer, men hva tror du skjedde på disse flåtene? Månedsvis i åpne havet, uten andre levende vesener enn menn? Til nød en og annen flygefisk. Hvis du skjønner hva jeg mener?

– Nei, jeg skjønner ikke hva du mener, hvis du skjønner…

– Det er jo dette folk vil vite. Her skriver biografene side opp og side ned om vitenskap, diktning, politikk. De kunne begrenset seg til erotikken. Einar Førde, Halldis Moren Vesaas, Egil Monn-Iversen, for ikke å snakke om Jens Christian Hauge. Og Mia Gundersen! Utroskap, dobbeltkoneri og ville netter ved Rivieraen, i ett kjør. Men egentlig blir det barnemat. Bare vent til jeg kommer med min selvbiografi. «Jeg kommer når jeg kommer». Jeg ligger ikke tilbake for Mia. Jeg har opplevd det samme som hun har fått førstesideoppslag på.

– Du og Røkke?

– Ikke akkurat Røkke. Men jeg har også vært igjennom lange netter uten at det er blitt noe særlig. Det har riktignok ikke stått på viljen, men likevel.

– Hva med kjendiser?

– Hallo! Jeg har tross alt jobbet som garderobevakt på Nationaltheatret. Og vaktmesterassistent i NRK. Kom ikke her.

– Står det noe om lyrikk i den boka di?

– Ikke et ord, bladfyk. Jeg har da tross alt et visst næringsvett.