På nivå med Albania

Til tross for økt levestandard og høyere utdanningsnivå har ikke helseforskjellene i Oslo blitt mindre. Ulikhetene i dødelighet og alvorlig sykdom mellom øst og vest i Oslo er like stor i dag som for 100 år siden. I enkelte bydeler på østkanten er levealderen like kort som i Europas aller fattigste land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ullevål sykehus presenterte for en tid tilbake en utredning om helse, miljø og sosial ulikhet i Oslo. Utredningen bør ha satt en støkk i landets helsepolitikere og den politiske ledelsen i hovedstaden, og gir grunn til refleksjon. For det har ikke gått som vi håpet: At mindre forurensende industri, gode sanitærforhold og varme boliger, vaksinasjonsprogrammer, helselære i skolen og appelsinjuice på tilbud hos Rimi ville føre til at god helse og et langt liv ble likelig fordelt i befolkningen.

  • Utredningen «Osloshelsa» forteller med all mulig tydelighet at sammenhengen mellom økonomi og sosial status, og sykelighet og tidlig død er like sterk som før. Forskjellen er bare at den høyere sykeligheten og lavere levealderen blant Oslo-folk lavest på den sosiale rangstigen skyldes andre sykdommer og dødsårsaker enn for noen tiår siden.
  • I Vindern bydel, der gjennomsnittsinntekten er høyest, boligstandarden best og de sosiale problemene minst, er den forventete levealderen blant menn 12 år og blant kvinner 7 år høyere enn på Sagene i Oslo øst. På Sagene og i nabobydelene på østkanten er levealderen blant menn bare 67- 69 år, den samme som i Kroatia, Albania og Georgia. Forskjellen i dødelighet mellom Oslos rikeste og fattigste bydeler er like stor som mellom rike og fattige områder i USA og England, samfunn der de sosiale forskjellene er langt større enn i Norge.
  • Ulikhetene i helsetilstanden i Oslo følger samme kart som de sosiale og økonomiske forskjellene. Dess mer velstående bydeler, dess høyere levealder. Fenomenet kan ikke forklares med at det i «fattige» bydeler er mange selvmord, mye vold og ulykker som forårsaker tidlig død. Overdødeligheten i de gamle østkantbydelene gjelder alle de store dødsårsakene. Det er kort og godt den generelle folkehelsa som er dårligere her enn i de velstående bydelene.
  • I første halvdel av dette århundret skyldtes sykelighet og tidlig død i stor grad infeksjonssykdommer og underernæring. At folk som bodde trangt og dårlig og hadde lite penger til sunn mat lettere ble syke og fortere døde, er lett å forstå. I dag er hjerte- og karsykdommer, ulike krefttyper, ulykker og vold de viktigste dødsårsakene. At også disse lidelsene er mest utbredt blant folk med lav inntekt, kort utdanning og som bor i leiligheter, ikke i hus, er vanskeligere å forklare.
  • Ekspertene på folkehelse forstår bare stykkevis og delt den nære sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske forhold. Dagens folkesykdommer er i stor grad sykdommer som påvirkes av livsstil. På Vindern lever de rett og slett sunnere enn på Sagene og Grünerløkka. De spiser f.eks. dobbelt så mye fisk! I øst røyker folk mer, og flere er overvektige. Men hvorfor lever folk så mye sunnere i vest enn øst i Oslo? En del av forklaringen er trolig ulike sosiale kulturer. Har du vokst opp i et røykfritt hjem med mye fersk fisk til middag, får du lettere en sunn livsstil som voksen enn om du tilhører et sosialt miljø der det er vanlig å røyke og fisk er noe man forbinder med Frionor fiskepanetter.
  • De store klasseforskjellene i helsetilstanden i Oslo er en knusende dom over tradisjonell helseopplysning. Slik opplysning når først og fremst dem som fra før av er sunnest, ikke dem som mest trenger å lytte til rådene. Mens folk i Vindern bydel har lagt om livsstilen sin etter at årsakene til hjerteinfarkt og lungekreft ble kjent, lever de som før på Sagene og Grünerløkka.
  • Men det finnes heldigvis også eksempler på at helseopplysning nytter. Det hiv-forebyggende arbeidet blant homofile menn har gitt gode resultater. I østkantbydelen Stovner er antall aborter blant unge jenter mer enn halvert. Nøkkelen er målrettet, oppsøkende innsats mot en gruppe, på gruppas egne premisser.