På nye oppdrag

NATO-alliansen ble opprettet i 1949 som et bolverk mot den sovjetiske ekspansjonen i Europa. Sovjet ligger på historiens skraphaug, og NATO har lett etter sitt nye oppdrag. Alliansen har foreløpig funnet det på Balkan, og kan komme til å utføre det mange steder i verden som opprinnelig ikke var med i alliansens operasjonsområde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det går ut på at NATO-alliansen er et militært redskap til å håndtere kriser, konflikter og ustabilitet både i og mellom stater der alliansens store medlemsland har utenrikspolitiske interesser. Oppdraget er i realiteten ikke lenger begrenset til medlemslandenes territorium. Det kollektive forsvar av Europa som traktaten pålegger medlemslandene i artikkel 5, blir av mindre og mindre betydning. I dets sted synes alliansen i økende grad å anvende en stadig videre definisjon av hvilke situasjoner rundt om i verden som representerer en trussel mot ett eller flere av alliansens medlemsland.

  • Når Erik Solheim gir sin støtte til at NATO går til bombeangrep i Kosovo og Serbia, representerer det også avslutningen på et politisk kapittel i Norge, som samtidig beskriver endringen av alliansens karakter. Sosialistisk Folkeparti, som var forløperen for dagens Sosialistisk Venstreparti, ble dannet av en fraksjon som delvis brøt ut, delvis ble ekskludert, av Arbeiderpartiet på grunn av sin motstand mot norsk medlemskap i NATO. Den andre store saken ble raskt motstanden mot norsk medlemskap i EU, og den fanen holder SV fortsatt høyt sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Sp og KrF sitter nå i den regjeringen som med bred politisk støtte, også fra SV, har besluttet å delta aktivt med militære styrker i en straffeaksjon mot Serbia.
  • Det gir grunnlag for en viss hjemlig politisk ironi at dagens NATO-allianse er i ferd med å bli et militært redskap for USA og EU. Selv om USA helt klart fortsatt har ledelsen i NATO og mønstrer hovedtyngden av de militære styrkene som alliansen benytter seg av på Balkan, har de europeiske landene større operativ innflytelse i NATO gjennom det sikkerhetspolitiske samarbeidet i EU enn noen gang siden 1949. De små NATO-landene utenfor EU har fått mindre innflytelse.
  • Sammenbruddet i Sovjet gjorde det mulig for USA å redusere sine forsvarsutgifter betydelig. Dette har bidratt til at landet i år har overskudd på budsjettet for første gang på 30 år. I det amerikanske forsvaret har disse reduksjonene utløst et intenst arbeid for å tilpasse planer og våpen som ble utarbeidet og konstruert for en krig med Sovjet, til nye oppdrag og nye anvendelsesområder. Ett resultat av dette arbeidet var det amerikanske angrepet med 75 krysserraketter til 7,5 millioner kroner stykket mot treningsleirene til terroristen Osama bin Laden i fjellene i Afghanistan.
  • Men denne omleggingen er ikke begrenset til supermakten USA. Også norske militære vil gjerne være med og kjempe for å opprette fred i NATO-regi. NATO utgjør det operative miljøet som norske offiserer er oppflasket med, og har tillit til. Nedleggingen av FN-bataljonen i Libanon til fordel for fortsatt innsats i Bosnia, og nå Jugoslavia, er et klart uttrykk for denne holdningen hos norske militære. Det er dessuten holdninger som norske offiserer deler med sine yrkesbrødre i andre NATO-land.
  • Begrunnelsen for den militære innsatsen i Kosovo som er en integrert del av Jugoslavia, er at de serbiske styrkene til den valgte diktatoren Slobodan Milosevic driver med etnisk rensning mot den albanske befolkningen i provinsen og har gjort mer enn 300000 mennesker til flyktninger i eget land. Sannsynligvis er Milosevic av den typen voldsmenn som må stanses før de får gjort mer skade. Og dersom NATO lykkes uten å lide tap, begynner det allerede å danne seg et mønster og en ny rolle for en allianse på jakt etter sin nye plass og sitt nye oppdrag.

For noen år siden holdt NATO-motstandere som Erik Solheim fram Den europeiske sikkerhetskonferansen som et alternativ til den utviklingen som har funnet sted. Men den organisasjonen spiller ingen rolle i arbeidet med å løse krisen på Balkan. Organisasjonene som blir benyttet er FN, EU og NATO.