Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

På palestinsk grunn

I en rekke stridsspørsmål mellom Israel og palestinerne har Kjell Magne Bondevik plantet norsk politikk på palestinsk grunn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JERUSALEM (Dagbladet): Det så ut som et møte mellom gamle venner som ikke hadde sett hverandre på lang tid. Foran en loslitt palestinsk æresgarde sto Kjell Magne Bondevik og president Mahmoud Abbas og klemte og klappet på hverandre i lang tid før de gikk inn til møte og lunsj. Etterpå hyllet Bondevik Abbas som en besluttsom leder, sa han var imponert og følte seg fullstendig forsikret om at Abbas vil gjøre alt for å stanse palestinske voldsaksjoner mot Israel. Nå er det opp til Israel å levere, var budskapet fra Bondevik.

SAMME KVELD møtte Bondevik Israels statsminister Ariel Sharon i Jerusalem. Bondevik mener møtet var åpent og vennlig, men det gjorde ikke Sharon. Hans talsmenn mener Bondevik satte Sharon i en pinlig situasjon når han «begynte å stille krav og gjenta anklager han tidligere hadde hørt fra de palestinske myndighetene», skriver den velrenommerte avisa Ha\'aretz. På grunn av rollen som mellommann har norske regjeringer de siste ti åra vært svært forsiktige med å komme med uttalelser som kan tolkes til støtte for forhandlingsposisjonene til en av partene. Det skulle altså en statsminister fra KrF til for å bryte linjen og terge israelerne.

DET ER IKKE NOE nytt i at en norsk regjering kritiserer Israel for brudd på menneskerettighetene, for ulovlige bosettinger og ensidige tiltak mot palestinerne. Det nye nå er at Norge med Kjell Magne Bondevik i spissen tar klare standpunkter på spørsmål som rører ved det partene forhandler om. Etter møtet med Abbas sa Bondevik at Norge ønsker forhandlinger om den endelige statusen i Palestina så raskt som mulig. Han vil ha de delikate spørsmålene om Jerusalems framtid, endelige grenser og palestinske flyktninger i gang fort. Dette er nøyaktig det samme som palestinerne krever, og Bondevik deler deres analyse av situasjonen: jo lengre tid det tar før forhandlingene er i gang, dess flere hus, veier og annen infrastruktur får Israel bygd på okkupert land. For hver dag som går skaper Israel fakta på bakken som innskrenker rommet en framtidig palestinsk stat kan få. Israel og Sharon er langt fra rede til å starte noen sluttforhandlinger raskt. Han krever at palestinerne viser over tid at de kan stanse angrepene mot Israel og rive i stykker det han kaller «terrorinfrastrukturen».

BONDEVIK GREP også direkte inn i det vepsebolet som spørsmålet om Jerusalem er. I møtet med Sharon halte han fram et brev som daværende utenriksminister Shimon Peres skrev til den norske regjeringen i 1993. Der garanterte han at de palestinske institusjonene ville få lov til å operere i Jerusalem etter inngåelsen av Oslo-avtalen. Institusjonene som palestinerne så på som forløperen til en statsadministrasjon i byen de vil ha som hovedstad, er for lengst stengt av Israel. Og Sharon vil ikke ha dem tilbake av den samme grunn som palestinerne vil ha dem der: Palestinsk politisk tilstedeværelse i Jerusalem er et kort i forhandlingene om Jerusalems framtid. Også palestinerne har skjønt viktigheten av å skape fakta på bakken, og i denne saken har de støtte fra Kjell Magne Bondevik. Sharons svar da Bondevik halte fram det 12 år gamle brevet var da også tydelig:

-  Du kan lese brev fra 1993 for meg, og jeg kan vise deg flere brev med løfter fra den palestinske siden som ikke ble holdt, sa Sharon ifølge Ha\'aretz.

SAMTALEN BLE ifølge avisa ikke mindre pinlig da Bondevik på nytt protesterte mot byggingen av muren og tok opp saken til ekteparet Signe Marie Breivik og Ali Ayyad som har fått hotellet sitt beslaglagt av Israel. Som Breivik og Ayyad står en rekke palestinere i Jerusalem-området i fare for å miste sine hus og eiendommer på grunn av byggingen av muren og Israels ensidig utvidelse av bygrensene.

Palestinerne har helt siden starten i 1993 forhandlet ut fra en svak posisjon, og deres forhandlere har hele tida etterlyst internasjonal støtte for sine posisjoner og press på Israel til å stanse ensidige tiltak. Kjell Magne Bondevik og Norge har ikke rare politiske tyngden i Midtøsten, men en palestinsk minister som foretrakk anonymitet var likevel strålende fornøyd:

-  Vi har alltid takket Norge for at dere la til rette for Oslo-avtalen. Men nå takker vi dere enda mer for at dere stiller dere bak våre standpunkter i de vanskelige forhandlingene vi står overfor.