På parti med taperne

Navn: Bergljot Hobæk Haff Alder: 73 Yrke: Forfatter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bergljot Hobæk Haff leser neppe denne artikkelen. Ikke leser hun resten av avisa heller. Hun mener sikkert det er bortkastet tid. Forfatteren av den prisbelønte romanen «Skammen»- dramatisert med suksess av Morten Borgersen- bruker dagene til å skrive, og det gjør hun, som vi vet, bedre enn de fleste.

Det skrives om Hobæk Haff at hun lever tilbaketrukkent og beskjedent; hun blir aldri noen TV-kjendis, og slik vil hun ha det. I et intervju med Fredrik Wandrup i denne avisa har hun likevel fortalt en del om seg selv. Hun regner seg som antiautoritær sosialist, og har opplevd litt av hvert:

- Etter krigen vanket jeg i mange år i et nokså bohempreget miljø, fullt av kunstnerspirer, forfattere og filosofer. Jeg prøvde så vidt stoff også, men det hadde ingen tiltrekning på meg. Alle måtte liksom prøve. Men ingen ble stoffmisbrukere. Det var mer et eksperiment man skulle igjennom. Jeg skulle ha skrevet mer enn jeg har gjort, men selve livet har tatt mye tid. Det er sannelig anstrengende nok. Jeg har vært igjennom to ekteskap og flere forhold som har stjålet mye av konsentrasjonen fra meg. Men disse opplevelsene har selvsagt også gitt inspirasjon.

Barndommen hennes var preget av alt annet enn bohemliv. Faren var teolog og underviste ved Oslo lærerskole. Bergljot Hobæk Haff ble lærer selv også, flyttet til det glade København, og i det ene av ekteskapene fødte hun en datter. Etter et par tiår i Danmark reiste hun hjem til Oslo, der hun fortsatt bor og der hun har sin familie. Datteren, Marianne Hobæk Haff, er professor i fransk språk ved Klassisk og romansk institutt ved Universitetet i Oslo. Et av barnebarna har gjort politikerkarriere: Hilde Singsaas var politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet før Thorbjørn Jagland lot Kjell Magne Bondevik komme til makten.

Flere av mormorens bøker burde kanskje vært obligatorisk lesning for politikerne som prøver å styre dette landet. For hun har mye å fortelle:

- Jeg har skildret mange maktfulle mennesker som styrtes ned fra selvforherligelsens tinder. Det er ingen tilfeldighet. Selv står jeg på utskuddenes og tapernes side. Jeg har ingen dragning mot seiersrusen. Suksessen er alltid banal. Nederlaget er mer interessant. Men det må være et ordentlig nederlag. Det er alltid betagende med noe stort og vakkert som går under. Jeg føler meg like fremmed for storborgerlighet som for småborgerlighet, alle deres gjerninger og alt deres vesen.