DET ER LITE

ved Erna Solberg som minner om Mick Jagger. Men hun kunne med like stor innlevelse som den gamle, magre og geriatriske rockekongen ha sunget «Time is on my side». For Høyres nye leder og partiet hennes er overbevist om nettopp det. Partiet er så «endringsvillig» og modernistisk at vi tidvis glemmer at det er Høyre som er det konservative partiet og ikke Ap, SV og Sp. Svaret på en slik innvending, med to blå streker under, er at venstrepartiene er «systemkonservative», mens Høyre er verdikonservativt. Venstrepartiene vil bevare systemene slik de er (skolen, staten, kommunene, eldreomsorgen), mens Høyre vil forandre systemene for å bevare verdiene. Derfor vil Høyre endre skattesystemet, skolen, arbeidslivet, pensjonene, offentlig forvaltning i et høyt tempo, for at ikke norsk næringsliv skal ramle av lasset i den akselererende internasjonale konkurransen. «Modernisering er vårt kjennemerke.» «Høyre er innovasjonspartiet,» sa Petersen før han trakk seg tilbake til ariene og overlot styringen til Erna.

ARIER OG OPERA

er ikke det vi forbinder med den nye partilederen. Istedenfor å lytte til «Perlefiskerne», slik Petersen gjerne gjør, ville Solberg ha regnet ut om perlefiske var regningssvarende, om det hadde vært mulig å få ned kostnadene ved å tvangssammenslå ulike perlefiskerlag eller effektivisere fangsten på annen måte. Erna Solberg har heller ikke legning for operaens patos. Hun vil ha «heavy metal» og mer igjen for hver krone. For da kan skattene gå ned, overskuddene bli større og settes i ny virksomhet, som kan skape nye verdier og arbeidsplasser og nye overskudd.