På plass, Jens

Jens Stoltenberg vil ikke være puddelen til Gerd-Liv Valla lenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET VAR et morsomt bilde. Gerd-Liv Valla på tur rundt Sognsvann med puddelen Jens Stoltenberg i bånd. LO-lederen hadde neppe noe imot at det festet seg i kommentarer og avistegninger. Hun gjorde i hvert fall lite for å rette opp karikaturen av de tette båndene mellom Ap og LO. Tvert imot fremsto hun som de rødgrønnes allmektige gudmor og kviet seg ikke for å ta æren for Ap\'s angivelige nye kurs og valgfremgang.Jens Stoltenberg så mellom fingrene med Vallas markeringsbehov, selv om det irriterte mange i Ap-leiren. En ting var at LO-lederen ønsket å demonstrere sin makt overfor medlemmene, men så hun ikke at det skjedde på bekostning av Ap-lederen? Det var rene lissepasningene til kritikerne av samrøret, og det svekket Stoltenbergs autoritet. Puddelen til Valla er ikke akkurat noe å gå i krigen med.

STOLTENBERG håpet vel at så snart han ble statsminister, kunne Valla markere revir opp og nedad avisstolper så mye hun ville. Da ville han likevel være sjef. Men Valla synes nå å ha inntatt rollen som landets overstatsminister. I to avisoppslag i går gikk hun til frontalangrep på eget parti og den rødgrønne regjeringen hun skal ha vært med å innsette. Til Dagens Næringsliv sa hun at «meget sentrale politikere», les Stoltenberg, trenger opplæring i hva lønnsoppgjør er. Bakgrunnen er at Ap støtter lønnskommisjonens omdiskuterte forslag til lønnsøkning for regjeringen. I Dagbladet oppfordret hun likegodt regjeringspartiene på Stortinget til å forkaste regjeringens eget budsjett, fordi hun ikke liker skatteprofilen.Vallas utfall får SV-fløyens demonstrasjon utenfor Stortinget til å virke som en mild sommerbris. De som fryktet at hun ville bruke sin innflytelse i lukkete fora, som sentralstyret og samarbeidskomiteen, tror kanskje de kan puste lettet ut. Vallas maktvilje er demonstrativt synlig. Hun kan knapt nærme seg en mikrofon uten å fremsette en kravliste.

LØNNSKOMMISJONENS forslag til lønnsjustering, som igår ble vedtatt med de borgerlige partiene og Ap\'s stemmer, gjelder indirekte også Gerd-Liv Vallas lønn. Siden 1999 har lederen i LO hatt samme lønn som statsråder. Begrunnelsen var at LO-toppenes lønn skulle knyttes til en gruppe med sammenlignbare arbeidsoppgaver og ansvar. Men nå mener altså Valla at statsrådenes lønn skal sammenlignes med en industriarbeider og angriper eget parti for å forfekte det som til nå har vært LOs lønnspolitikk.Vallas kritikk av budsjettets skatteprofil er enkel. Hun sier det er uakseptabelt at høytlønte får skattelette på flere tusen kroner, mens en vanlig lønnsmottaker må nøye seg med 1400 kroner. Det rimer dårlig med de rødgrønnes retoriske anklage i valgkampen om «skattelette til dem som har mest fra før», men rimer godt med skattereformen som har som mål å jevne ut marginalskatten på kapital- og lønnsinntekter. At det nødvendigvis fører til at høye inntekter får mer skattelette i kroner, bør ikke overraske noen med tilgang på kalkulator; på samme måte som et prosentvist lønnstillegg betyr atskillig mer i kroner for LO-lederen enn for industriarbeideren. Det viktigste for LO burde være at lønnsinntekter ikke skattes hardere enn kapitalinntekter. Det har vært det store misforholdet i skattesystemet.

DET ER INGEN grunn til å tvile på Kristin Halvorsens forsikring om at LO har hatt et betydelig gjennomslag i budsjettet. Det har også Valla tidligere bedyret og stolt ramset opp punkt for punkt. Hun er likevel ikke fornøyd. Og det er selvsagt heller ikke hennes oppgave å være regjeringens ukritiske heiagjeng.Men Vallas beinharde kritikk reiser igjen spørsmål om hva som skjer på bakrommet når LO og Ap møtes. Mens de rødgrønne partiene selv har avfunnet seg med smertefulle kompromisser, stiller Valla kompromissløse krav som hun venter at skal innfris. Hvis ikke, oppfordrer hun ved første anledning, bør regjeringen lide nederlag i Stortinget. Det er puddeldressur på høyt nivå. Jens Stoltenberg logrer ennå ikke. Men det kan være halen er kupert.