På rentetoppen

Norges Bank rasler fortsatt med rentevåpenet. Det hjalp ikke å få inn Carl I. Hagens stedatter i hovedstyret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SÅ KOM DET ingen renteøkning fra Norges Bank i går, og mange pustet lettet ut. Men Svein Gjedrem og hans hovedstyre holder fast på at neste renteendring mest sannsynlig vil gå i låntakernes disfavør. På fagspråket heter det at med uendret rente ser banken det som mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2,5 prosent enn at den blir lavere. Og for å hindre en slik utvikling i prisene, må da Gjedrem ta i bruk rentevåpenet igjen. For han styrer som kjent etter inflasjonsmålet, og tar knapt hensyn til verken valutakurs eller sysselsetting når renta skal fastlegges. Det har han instruks om å gjøre, slik han oppfatter den.

ETTER RENTEØKNINGEN på forrige møte har kritikken veltet over Norges Bank. Ikke minst har LO og andre fagorganisasjoner protestert, fordi de høye lønnstilleggene i vår ble brukt som begrunnelse for å sette opp renta. Men også industrien har kommet på banen, fordi den høye renta indirekte har en del av skylda for vår sterke krone. Krona er blitt ettertraktet valuta. Det er blitt atskillig vanskeligere for norske bedrifter å hevde seg i konkurranse med utlandet. Men også enkelte politikere har begynt å røre på seg, og mener Norges Bank er for snever i sin definisjon av instruksen. Da renta gikk ned, var det derimot bare klappsalver å høre. Instruksen var den samme. Og Gjedrem hadde på forhånd gjort det klart at et lønnsoppgjør på fem prosent ville være akseptabelt for å holde stabil rente. Som kjent ble oppgjøret enda høyere. Da har partene ingen grunn til å spille overrasket. Renteøkningen var varslet.

FOR DET ER DEN sterke veksten i etterspørselen her hjemme som er viktigste årsak til at Gjedrem truer med ny renteøkning i høst. Reallønna er kraftig bedret, og Per-Kristian Foss kommer vel med noen skatteletter, selv om de blir små. Visstnok er det boligskatten som skal ned. Den vil jo Høyre fjerne helt. Dermed blir det enda gunstigere å investere i boliger, og prisene blir deretter. Det gjelder ikke minst i Oslo, der vi er fritatt for den kommunale eiendomsskatten, som gjør boliginvesteringer enda gunstigere. Byrådsleder Erling Lae og flertallet i bystyret kunne økt byens inntekter med en halv milliard i året med eiendomsskatt, slik alle andre storbyer har. Skatten ville knapt merkes på månedshusleia for Oslo-folk flest. Selv storentreprenøren Ole Gunnar Selvaag har i sommer hevdet at skattesystemet oppfordrer til overinvesteringer i eiendom. Og verre skal det altså bli.

SLIK SYSTEMET NÅ engang er, tynger boliglånene mest i husholdningsbudsjettene. Derfor er det også så stor interesse for renta.

Nå er det ikke sikkert at utviklingen går slik at renta må økes ved neste korsvei. For signalene fra utlandet er ikke gode. Det vil være merkelig om børskrakket ikke får ringvirkninger som merkes også hos oss. Særlig vil det gå ut over eksportindustrien, som får enda mindre etterspørsel etter sine dyre varer. Svein Gjedrem har selv antydet at 60000 arbeidsplasser i industrien kan gå tapt. Den spådommen kom før vårens børskrakk. Her ligger forklaringen på at industrimannen Jens Ulltveit-Moe investerer sine milliarder i pizza og hamburgere i stedet for ny industri, som han har mest lyst til. Men det vil ikke være lønnsomt.

OFFENTLIG SEKTOR vil jo suge opp mye av denne arbeidskraften, men en viss stigning i ledigheten vil likevel komme. 80000 ledige i dag gjør ikke inntrykk på Norges Bank. For noen år siden ville det ført til politisk opprør, og renta ville bli satt ned for å få fart på økonomien. Men tidene har skiftet, og vi trøster oss med at ledigheten tross alt er langt lavere enn i de fleste andre land. Prisen betaler vi i form av omtrent dobbelt så høy rente.