På skadetoppen

Hun ble sparket i låret av en elev, kalt «hore» og «jævla rasist». Signe Fretheim (41) hadde en av de farligste jobbene i Norge. Utdanningsforbundet vil nå lage kriseplaner mot elevvold i skolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lærerne, hjelpepleierne og sykepleierne er overraskende nok blant de mest skadeutsatte yrkesgruppene i Norge. Det viser tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon.

De får oftere erstatning på grunn av yrkesskader enn de fleste andre norske arbeidstakere.

Vold

Fiskere, bygningsarbeidere, lastebilsjåfører, elektrikere og mekanikere topper yrkesskadestatistikken fordi de har fysisk belastende jobber, der fall og andre ulykker ikke er uvanlig.

Situasjonen en helt annen for lærerne, få lærere blir yrkesskadet som følge av uhell. De er derimot svært utsatt for vold fra elevene.

- Det er en kjent sak at mange lærere går rundt og engster seg for å bli utsatt for vold. Mange gruer seg for å gå på jobb og er redde for å snakke til enkeltelever, sier verneombud for lærerne i Oslo-skolene, Knut Myhrer.

I åra 1991- 2000 betalte forsikringsselskapene mer enn 1,4 milliarder kroner i erstatning for yrkesskader. Totalt hadde lærerne 214 arbeidsulykker og fikk utbetalt over 60 millioner kroner i erstatning i perioden.

Slet med angst

I mai 2000 jobbet Signe Fretheim (41) som lærer for en gruppe elever med tilpasningsproblemer på Sørumsand videregående skole. I en av timene lagde de mat på kjøkkenet, da en av elevene - en 17-årig gutt - kjeftet og klaget fælt. Læreren truet med å kaste ham ut av klasserommet hvis han ikke holdt fred.

- Han ble fryktelig rasende, ga meg et skikkelig spark i låret slik at jeg falt bakover. Han ropte skjellsord og heiv ting etter meg, sier Fretheim.

Hun fikk et stort blåmerke på låret, men er glad for at det gikk såpass bra.

- Det kunne nok godt verre enn det gjorde dersom ikke kjøkkenbenken hadde tatt imot for fallet, mener hun.

I dag jobber hun ikke lenger som lærer, men i løpet av de 16 åra i yrket opplevde hun at flere kolleger var redde for enkelte av elevene. Selv har hun vært plaget av angst etter voldsepisoden.

- Jeg ble så paff da det skjedde, og ble ikke redd der og da. Men i ettertid slet jeg med angst for at jeg skulle treffe eleven etter skoletid. Han var i god fysisk form og tilhørte et lite hyggelig miljø. Dessuten var han sint fordi episoden førte til at han ble utvist fra skolen, forteller trebarnsmoren.

Skoleeleven ble først dømt til 15 dagers betinget fengsel for vold, men påtalemyndigheten anket dommen og vant fram i Høyesterett for synet at lærere skal regnes som offentlige tjenestemenn. Saken skal nå opp i rettssystemet på nytt. Avgjørelsen i Høyesterett er prinsipielt viktig fordi vold mot offentlige tjenestemenn straffes strengere enn vold mot andre personer.

- Det bør være slik at lærere har et spesielt rettsvern. Ellers kan jo hvem som helst sparke og slå lærerne sine uten å få særlig straff for det, mener Signe Fretheim.

Går amok i klassen

Hovedverneombud Knut Myhrer tror en rekke tilfeller av vold mot lærere aldri blir rapportert. En god del av lærerne som blir utsatt for vold og trakassering velger i stedet å fortie hendelsene, mener han.

- I løpet av et skoleår er det flere hundre eksempler på elever som går amok på skolen. Noen av dem slår og sparker læreren. Vi har hørt om utallige eksempler der elevene griper fatt i det våpenet de kan få tak i, enten det er snakk om kniv, saks, passer, matpakka, ei bok eller CD-spilleren, og slynger det mot læreren, forteller verneombudet.

Maktesløse

Stramme skolebudsjetter og stadige kutt i ressursene i skolen har gjort lærerne mer utsatt for voldsepisoder enn tidligere, mener Myhrer.

- Det er ikke lenger uvanlig at det finnes utagerende elever i klasserommene. Dette er elever som har behov for mer tilsyn enn andre elever. Men skolene mangler både kompetanse og ressurser til å håndtere denne typen elever, som står for mye av volden i skolen, sier han.

Utdanningsforbundet anbefaler nå alle skoler å utarbeide kriseplaner mot elevvold.

- Vi har hatt en rekke alvorlige tilfeller av vold mot lærere. Det er ikke et omfattende problem, men sakene er veldig alvorlige for dem som blir rammet. Det er ingen tvil om at lærere er mer voldsutsatt enn andre yrkesgrupper, sier nestleder Per Aahlin til Dagbladet.

Yrkesskader

Yrkesskader

  • 205 lærere fikk erstatning etter voldsepisoder i åra 1991- 2000. De fikk i gjennomsnitt utbetalt 276329 kroner hver fra forsikringsselskapene.
  • Forsikringsselskapene utbetalte 1991- 2000 nærmere en halv milliard kroner i erstatning til arbeidstakere som ble løsemiddelskadd, eller fikk andre slags skader som følge av forgiftninger og kjemikaliebruk, som lungesykdommer og allergi.
  • Overanstrengelse, ytre vold, sammenstøt med ting, fall, materialsvikt og eksplosjoner er andre hendelser som har gitt høye utbetalinger.
  • I gruppa offentlig tjenesteyting, der lærerne hører under, er følgende skader mest vanlige: klem og støt, sår og rifter, tapt legemsdel, forstuing og forvridninger, knokkelbrudd og overbelastning.
  • De fleste ulykkene skjer innen jordbruk, fiske og fangst, mens de alvorligste ulykkene rammer dem som jobber i bygg- og anleggsbransjen.
  • I alt taper norske bedrifter i privat og kommunal sektor årlig 16800 årsverk på grunn av arbeidsulykker. Kostnadene knyttet til varig uførhet etter yrkesulykker beløper seg hvert år til over 14000 årsverk.

Voldsoffer: Trebarnsmoren Signe Fretheim ble utsatt for vold av en elev da hun jobbet som lærer i videregående skole. I ettertid slet hun med angst og var redd for å treffe eleven etter skoletid.