Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

A-krim gransker fiskeindustrien:

På sporet av menneskehandel

Indikasjoner på menneskehandel , svart arbeid og påstander om slaveliknende forhold på fiskebruk i Nordland.

AKSJON MOT FISKEKRIM: I mars i år dro A-krimsenteret i Bodø ut med kystvaktskipet «KV Heimdal» på aksjon i havgapet. De besøkte en rekke fiskebruk og fant tildels graverende forhold. Foto: Kent Even Grundstad
AKSJON MOT FISKEKRIM: I mars i år dro A-krimsenteret i Bodø ut med kystvaktskipet «KV Heimdal» på aksjon i havgapet. De besøkte en rekke fiskebruk og fant tildels graverende forhold. Foto: Kent Even Grundstad Vis mer

Det er hva A-krimsenteret i Nordland fant på fiskebrukene langs kysten under årets aksjoner mot 20 fiskebruk i Lofoten og Vesterålen. Dagbladet har fått vite innholdet i en anonymisert rapport som oppsummerer funnene. Disse tyder på alvorlig arbeidskriminalitet.

- Vi hadde signaler om utnyttelse av utenlandske arbeidere, og måtte ut for å se om dette stemte med virkeligheten, sier Lars-Jørgen Gunnestad.

Han er leder for A-krimsenteret i Nordland.

Grov utnyttelse

A-KRIMSJEF: Lars-Jørgen Gunnestad leder A-krimsenteret i Nordland. Foto. Einar Haakaas
A-KRIMSJEF: Lars-Jørgen Gunnestad leder A-krimsenteret i Nordland. Foto. Einar Haakaas Vis mer

Konklusjonen etter aksjonen som fikk navnet «Blue Silence» er nedslående. Som navnet på aksjonen antyder, er dette forhold som har fått pågå i stillhet ved blått hav langs norskekysten.

- Vi har sett gjennomgående brudd på lovverket hos de kontrollerte. I en del tilfeller er dette snakk om alvorlige saker, sier Gunnestad.

Svart arbeid. Null overtidslønn. Trusler fra arbeidsgiver. Dårlig og ulovlig boforhold. Arbeidsavtaler med timelønn på 40 kroner. Brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Payback i form av skyhøy husleie til arbeidsgiver. Dette er blant funnene som indikerer grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft.

Og dette handler om mange mennesker. Nordland har 84 fiskebruk fra Helgeland i sør til Andenes i nord. Rundt 2300 utenlandske arbeidere er ansatt direkte på fiskebrukene. Cirka 4-500 er rekruttert via norske og utenlandske bemanningsfirmaer. Ca 80 prosent av de utenlandske arbeiderne kommer fra Romania, Litauen og Polen.

«Slavearbeid»

A-KRIMTOKT: Årets aksjon fra A-krim i Bodø omfattet opp mot 20 fiskebruk i Lofoten og Vesterålen. Foto: Kent Even Grundstad
A-KRIMTOKT: Årets aksjon fra A-krim i Bodø omfattet opp mot 20 fiskebruk i Lofoten og Vesterålen. Foto: Kent Even Grundstad Vis mer

Da A-krimsenteret ble opprettet i 2017 satte de i gang et arbeid med å innhente og samle tips som lå hos de ulike etatene. Det var klare indikasjoner om graverende forhold. De gikk grundig inn i funn fra tidligere kontroller. I mai 2018 hadde A-krim i Bodø fått så mange signaler om utnyttelse av utenlandske arbeider i fiskeindustrien at de bestemte seg for å sette i gang operasjon «Blue Silence».

Situasjonsbildet etter tips og undersøkelser før aksjonen var blant annet slik:

  • Tvangsbosetting
  • Eksempler på husleie på 6500 kroner måneden for en seng på firemannsrom.
  • Arbeidstid på 3-400 timer pr. md. – uten overtidsbetaling.
  • Arbeidsulykker som ikke blir rapportert.
  • Innleie av arbeidskraft kamuflert som entreprise for å omgå loven om minstelønn/tarifflønn.

Uttalelser fra arbeidere var at de sammenliknet dette med «slavearbeidsplasser» og at «de følte seg behandlet som dyr».

Innlosjert på lager

FLERE ETATER: Både skatt, arbeidstilsyn og politi var med på tilsynet. Foto: Kent Even Grundstad
FLERE ETATER: Både skatt, arbeidstilsyn og politi var med på tilsynet. Foto: Kent Even Grundstad Vis mer

Det var delvis sjokkerende forhold som møtte folk fra politi, skatteetaten, arbeidstilsynet fiskeridirektoratet og Nav da de reiste rundt på fiskebrukene. En arbeider var innlosjert på et lagerrom uten vindu. I rommet var det stablet kasser og andre ting. I etasjen under var det lagret gassflasker. Kontrollørene opplevde også at ledere ikke ville fortelle hvor arbeiderne var innlosjert. Dette gjaldt steder med de dårligste boforholdene.

På et fiskebruk var arbeiderne tydelig utslitte, ifølge rapporten.

12 arbeidere forsvant dagen etter kontrollen ved et fiskebruk. 25 andre, som skulle ha kommet til det samme arbeidsstedet, dukket aldri opp.

- Mistenkelig. En forklaring kan jo være at arbeiderne forsvant etter at vi informerte dem om norske lover, regler og rettigheter. Alternativet er at arbeidsgiveren sendte dem hjem på grunn av kontrollen. At 25 arbeidere, som skulle i arbeid, aldri dukket opp, tyder kanskje på det siste, sier Gunnestad.

Menneskehandel

A-krim har funnet indikasjoner på mulig menneskehandel. To politietterforskere med kompetanse på menneskehandel fant tegn som peker i den retning.

SAMARBEID: Kystvakta tar granskerne ut på øyer og skjær med båten «KV Heimdal». Foto: Kent Even Grundstad
SAMARBEID: Kystvakta tar granskerne ut på øyer og skjær med båten «KV Heimdal». Foto: Kent Even Grundstad Vis mer

- La meg ta et eksempel. Arbeiderne vet ikke alltid hva de går til. Når de skjønner at dette arbeidet ikke passer dem, vil de kanskje reise hjem, men har ikke penger til hjemreisen. De nektes utbetaling av lønn. Da har de jo få alternativer enn å bli – ufrivillig, sier Gunnestad.

Han mener manglende mulighet til å velge bolig peker i samme retning. Det samme gjør truende atferd fra arbeidsgiver.

-Generelt kan man se tegn på at de er detaljstyrt. De blir tilkalt på timen til jobbing. Ganske raskt sorterer de ut de flinkeste til å jobbe. Disse tjener også best.

- Tydelig instruert

Under aksjonen vinteren 2019 sto kontakten med arbeiderne sentralt. Disse kunne lite engelsk eller andre språk enn sitt eget. Det ble også delt ut spørreskjemaer på deres egne språk. Arbeiderne visste ikke alltid hvilket firma de egentlig var ansatt i, og svarte ikke alltid på spørsmålene. Som regel ga de uttrykk for at de visste lite eller ingenting. Men det var en ting nesten alle kunne svare på.

- Alle «visste» likevel at de hadde en lønn på kroner 181,70 i timen. Altså oppga de minstelønn i allmenngjort tariffavtale. Klin like svar, presist på øret. Dette tyder på at de var instruert og muligens presset TIL til å fortelle oss dette under kontrollene, mener A-krimsjefen.

Tilpasser seg

Bodø Akrim KV Heimdal fiskebråk
Foto: Kent Even Grundstad FOTO
Bodø Akrim KV Heimdal fiskebråk Foto: Kent Even Grundstad FOTO Vis mer

Gunnestad vil ikke kommentere våre spørsmål om konkrete saker knyttet til innleie av arbeidskraft fra Litauen, men kan generelt si noe om ulike modeller.

- Det vi ser, er en profesjonalisering hos enkelte aktører. De tilpasser seg med stadig nye selskapsmodeller.

Han viser blant annet til at enkelte aktører hyppig oppretter selskaper i Norge og utlandet for straks å legge dem ned.

- Kontrollene blir vanskeligere på denne måten, og noen fiskebruk tror de kan unndra seg plikt til å påse at disse arbeiderne har minstelønn, sier Gunnestad.

Et annet forhold er at innleie skjuler seg bak påstått rolle som underleverandør i et entrepriseforhold. Her har Arbeidstilsynet gjentatte ganger slått fast at dette i realiteten er innleie. I så fall kan det bety at man har plikt til å betale arbeidsgiveravgift og skatt i Norge fra første arbeidsdag.

- Kan selskaper med fiktiv entrepriseavtale vente seg en saftig skatteregning fra skatteetaten?

- Det kan jeg ikke kommentere. Uansett vil alle reaksjoner være opp til den enkelte etat, sier Gunnestad.

Rustet til ny aksjon

- Det er satt i verk sanksjoner etter aksjonen, men hovedmålet med denne aksjonen var å skaffe oss kunnskap for å sette i verk tiltak, sier Gunnestad.

- Betyr det at fiskebrukene kan vente seg nye kontroller under lofotfisket over jul?

- Det kan jeg heller ikke svare på, smiler Gunnestad.

Den detaljerte rapporten er overlevert ledergruppen i A-krimsenteret, som består av personer fra alle kontrolletatene i fylket.

- Vi har fått positive tilbakemeldinger, sier Lars-Jørgen Gunnestad.

Les også denne:

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media