På stigende kurs

Venstre er som mine Blom-aksjer. Jeg skulle akkurat til å selge vrakrestene da kursen igjen begynte å stige...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEG MÅ INNRØMME

at jeg i perioder har vært litt bekymret for Lars Sponheim. I sine første perioder i rikspolitikken nøt han velment mobbing og strid om sin person. Han omsatte det straks til reklameverdi for partiet. Den storvokste mannen utstrålte selvtillit og tro på sitt prosjekt. Han fikk Venstre tilbake på Stortinget. Han fikk Venstre inn i regjering. Han fikk sågar flere statsråder enn stortingsrepresentanter. Og hans dobbeltspente dress var en stund så fylt av pondus at vi fryktet at knappene skulle skyte som prosjektiler ut i rommet. Vi fikk erte ham så mye vi lystet. Han lo med.

SÅ KOM DET

noe sårt over ham. Tillitsvalgte hadde reagert på hans form og format. De fant hans stil for egenrådig, hans ego for oppblåst. Han var angivelig mer opptatt av sin posisjon enn av partiet. Kjempen var presset. Han tok seg nær av ironiske betraktninger. Hvem ville ikke ha gjort det? Det var bare så ulikt Sponheim, som selv gjerne deler en sarkasme med pressen. Vi lærte at også Sponheim har et følsomt sinn, at han innimellom er i tvil og teller på knappene. Før han igjen samler kreftene og setter skapet på plass. Et visst eierskap må han kunne tillate seg å føle for et parti som han vekket opp fra de døde.

NÅ ER JEG

ikke bekymret lenger. Sponheim is back. Ingen som var til stede på pressekonferansen han holdt onsdag, før landsmøtet som starter i dag, kan være i tvil om det. Nå er igjen han og Venstre i verdens sentrum. Venstre er det eneste partiet som kan føre en borgerlig reformpolitikk. Alle andre partier - til venstre og høyre - er jo konservative. De røde er det, men vil ikke være ved det. «En Ap-regjering vil bli (en versjon av Jan Eggums) {lsquo}mor jeg vil tilbake'». De blå vedkjenner seg sin konservatisme. I midten er Venstre med sin særegne blanding av sosial samvittighet og liberalt sinnelag. Venstre var pådriveren bak stortingsmeldingen om ytringsfriheten som ble lagt fram forrige fredag. «Innholdet i stortingsmeldingen om skattereformen som regjeringen legger fram fredag, finner dere i Venstres program på sidene 60- 62,» opplyser Sponheim. Og vi er ikke i tvil om at han har rett. Når Per-Kristian Foss har slipt sine forslag mot Kjell Magne Bondeviks, blir resultatet omtrent som Venstres program.

I SENTRUM AV

regjeringen er Venstre. I sentrum av Venstre sitter Sponheim. Og i sentrum av Sponheim ligger en nagende tvil om norsk EU-medlemskap. Venstre kan bli det eneste nei-partiet som gir sine velgere et annet råd foran neste folkeavstemning. Men før det skjer, skal partiet ha en grundig og forberedt debatt om globaliseringens utfordringer og muligheter. Slik får han innslag i etermedienes nyhetssendinger, og slik får han ny spenning i EU-debatten. Det gjorde han også for en drøy måned siden, da han i Dagbladet argumenterte for å holde to folkeavstemninger. Nå snakker alle om det. På spørsmål om hva han mener om utfordrer Olaf Thommessens forslag om inntektsfradrag for utgifter til hushjelp, svarer han kontant og nådeløst: «I Venstre vasker vi møkka vår sjøl.» Et ertelystent spørsmål om hva han mener om seg selv som statsministerkandidat, mener han hører hjemme i «Torsdagsklubben». Godt parert. En kollega, som deler min fascinasjon for denne atomreaktoren fra Halden, hvisker til meg: «Ingen over, ingen ved siden.»

DERFOR BLIR

det neppe noen personstrid på Venstres landsmøte. Hvor omstridt Sponheim enn måtte være, vet venstredelegatene at de har en durkdreven frontfigur. Nå vet de også litt mer om hva de kan få om noen år. Etter at et flertall i valgkomiteen tidligere i vinter var innstilt på å bytte Sponheim med Thommessen, har sistnevnte selv vist at han trenger litt mer politisk skolering og medietrening før han kan bli toppsjef. Det vil passe bra for både ham og partiet at han starter som 2. nestleder, mens han lærer å kjøle seg ned og bli like «large» som Lars.

HVA DET VAR

med Blom-aksjen? Den har vært høyt oppe og langt nede, faktisk helt i bånn. Nå har den på mirakuløst vis kommet seg litt opp igjen og står omtrent i samme kurs som Venstre, ca. 3,50. Det skal litt til at de kommer opp i de 35 kronene jeg kjøpte dem for. Men en skal aldri si aldri. Det har jeg lært av Sponheim.