På stram line

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hadde ikke rukket å avslutte pressekonferansen der han la fram revidert nasjonalbudsjett i går, før det braket løs i Stortinget. Noen opposisjonspartier var skuffet, mens andre brukte langt sterkere uttrykk. Det meste av kritikken skyldes at det er valgår, og at alle partier nå har behov for egenmarkering. Men fløypartiene både til venstre og høyre er også uenige i den økonomiske politikken flertallet på Stortinget staket ut med statsbudsjettet i fjor høst.
  • Da er det greit å minne om at det dokumentet regjeringen la fram i går, bare er en revisjon av det statsbudsjettet som for lengst er vedtatt for i år. Det skal ikke gjøres store inngrep ved slike revisjoner hvis det i mellomtida ikke har skjedd uventede endringer i den økonomiske utviklingen. Da må kursen justeres. Men det har ikke skjedd vesentlige endringer i konjunkturbildet de siste månedene. Derfor var det ingen grunn til de store forventningene enkelte partier hadde skapt på forhånd. Når så Schjøtt-Pedersen ikke kommer med de store nyhetene, er den skuffelse som mange opposisjonspartier i går ga uttrykk for, et resultat av egne urealistiske forventninger.
  • Hvis regjeringen skulle ha justert kursen, burde det skjedd som innstramminger på budsjettet. For problemet i norsk økonomi i dag er et altfor høyt pris- og kostnadsnivå. Dette presset kunne regjeringen redusert ved å kutte bevilgninger eller øke inntektene. Det ville vært ensbetydende med egen avskjedssøknad like før valget.
  • Nå holdes temperaturen i økonomien under en viss kontroll med Europas høyeste renter. Det svir mest for de yngre aldersgruppene med store bolig- og studielån. I går fikk vi vite at regjeringen ikke har noen realistiske forhåpninger om lavere rente i nær framtid. Det beste man kan håpe på er at sentralbanksjef Svein Gjedrem ikke øker renta enda mer - i alle fall ikke før valget. Det er en lite ambisiøs målsetting.
  • Schjøtt-Pedersen brukte også gårsdagen til å dempe forventningene til å øke bruken av oljepenger i åra framover. Det skal ikke være noen automatikk i å pøse hele avkastningen av oljefondet inn i norsk økonomi, slik han tidligere har gitt uttrykk for. Fortsatt skal det være slik at konjunkturene skal bestemme bruken av overskuddet. Dette er en skanse det skal bli vanskelig å holde i åra som kommer, også for Arbeiderpartiet. Med lavere vekst både her hjemme og særlig i utlandet, kan det bli forsvarlig å bruke mer oljepenger for å stimulere økonomien. Men i dagens situasjon ville det ført galt av sted. Det er en realitet alle partiene i Stortinget burde ta inn over seg, men som åpenbart er vanskelig å innse i et valgår.