På stram line

Jonas Gahr Støre må selge Norge med kløkt. Men han bør også understreke alvoret for menneskerettighetene under sitt besøk i Russland denne uka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det er ganske opplagt at regjeringen har utpekt Russland som et hovedsatsingsområdet for utenrikspolitikken. Giganten i øst er olympisk mester i både geografi, energi og politisk utholdenhet. Norge har et skjebnebestemt forhold til Russland. Som nabo er vi dømt til å forholde oss til landet på godt og vondt. Derfor er Jonas Gahr Støres første besøk til Russland som utenriksminister også dømt til å bli en balansegang mellom å selge norske interesser, og understreke at Norge ikke svelger Putins Russland medhårs.

ROSINEN I PØLSA under Støres besøk er møtet med 1. visestatsminister Aleksandr Medvedev i Moskva i morgen. Medvedev er ikke bare president Vladimir Putins kanskje fremste favoritt i det politiske renkespillet i Kreml. Kreml-insidere nevner ham som en av to kandidater til å ta over som president etter Putin i 2008. Hvis det skjer vil ikke Støre bare ha hatt nytte av å ha møtt Russlands neste president. Lauget av karrikaturtegnere kan da også glede seg over at Russlands president har navnet sitt fra bjørn, medved.

MEN MEDVEDEV er ikke bare innerst i varmen i Kreml, han er også styreleder i energigiganten Gazprom. Det statskontrollerte selskapet er flaggskipet i russisk økonomi og skal som det ledende energiselskap i Europa bygge politiske muskler for Putin og hans etterkommere. For Norge er det viktigst at Gazprom er selskapet som skal bestemme om Statoil og Hydro får bli med på det arktiske energieventyret i verdens største gassfelt, Shtockman-feltet, nordøst for Murmansk. Det hele skal avgjøres i løpet av april, og vi velger å tro at Støres besøk er timet i forhold til denne avgjørelsen.

FOR TIL TROSS for russisk importstans av fersk norsk laks. Til tross for kidnapping av norske fiskeriinspektører i Svaldbardsonen før jul. Og til tross for at Støre i Murmansk i går prøvde å godsnakke med russiske fiskeriinteresser som er mektig irritert over at Norge gjør seg selv til et internasjonalt fiskeripoliti i nord, så er det gassen, og utsiktene til et industrieventyr i nord, som nå er viktigst for både Norge og Russland. Derfor vil de andre utfordringene ikke skygge for den store felles sak, at Russland etter alt å dømme trenger - og velger - norsk offshore-teknologi i Shtockman-feltet. Og at Statoil og Hydro blir med på et arktisk eventyr som også vil være viktig for utviklingen på norsk sektor, og utsiktene til et omfattende norsk-russisk samarbeid om ressursene i nord. Som Støres mentor og læremester - Gro Harlem Brundtland - som kjent sa det: Alt henger sammen med alt.

Ingen ting får altså skygge for dette ene viktige. Heller ikke den politiske utviklingen i Putins Russland. Det som er igjen av politisk opposisjon er svært bekymret for en økende politisk ensretting. Vestlige politikere og diplomater er også svært bekymret, men det er helst privat. Alle nasjonale TV-selskaper er kjøpt opp av industriselskaper som er lojale mot Kreml. Lokale guvernører utpekes av Kreml og velges ikke av folket. Parlamentet har lagt seg ned som ei bikkje for makta, og logrer med halen. En ny lov er vedtatt for å gjøre det vanskeligere for frivillige organisasjoner som kan tenkes å være kritiske til makta, som for eksempel menneskerettighetsorganisasjoner. Alt dette er realiteter i dagens Russland.

STØRE MØTTE representanter for frivillige organisasjoner under frokosten i St. Petersburg i dag. Det er en markering av at Norge ikke helt lukker øynene for den politiske utviklingen i Putins Russland. Men møtet er i St. Petersburg, og ikke i hovedstaden Moskva, der lederne for disse organisasjonene sitter, og der et slikt møte ville vært mer synlig. Tysklands forbundskansler Angela Merkel satte en standard under sitt besøk til Moskva før nyttår. Foran åpne TV-kameraer snakket hun med ledende opposisjonspolitikere og lederne av frivillige organisasjoner, og ikke på lang, lang tid hadde opposisjonen vært mer synlig i Putins Russland. Nå er ikke Støre ennå noen Merkel, men det er verdt å merke seg at verken norsk eller russisk presse fikk være til stede under frokosten med de frivillige organisasjonene. For tenk hvis den historien kastet skygger over gassen?