- EKSTREMT SKJELDEN:  Men i framtiden vil dette skje mye oftere, tror Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Arkivfoto: Heiko Junge / SCANPIX
- EKSTREMT SKJELDEN: Men i framtiden vil dette skje mye oftere, tror Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Arkivfoto: Heiko Junge / SCANPIXVis mer

På tå hev etter satellittkollisjon i rommet

Romsøppelet skaper problemer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 750 kilometers høyde over Sibir dundret to satellitter inn i hverandre tirsdag. Romsøppelet etter kollisjonen kan føre til flere satellittkollisjoner og være en fare for mennesker i rommet.


- Det er ekstremt sjeldent at to satellitter kolliderer i rommet. Så vidt jeg vet har det bare skjedd et par ganger tidligere. Men i framtiden vil det sendes opp enda flere satellitter, og får vi veldig mye mer skrot i rommet kan dette føre til at flere satellitter kolliderer. Det kan også være en fare for astronauter, sier seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter til NTB.


•Se animasjon av kollisjonen hos SeeSat-L


Han ser ikke for seg noen dominoeffekt, men det er ikke mer enn en skrutrekker, en liten skrue eller annet tenkelig romsøppel som skal til før en satellitt eller en romdrakt ødelegges.


Svalbard-stasjon lette

Da Iridiums driftssenter i USA oppdaget at signalene fra en av satellittene deres forsvant tirsdag, ba de umiddelbart den norske SvalSat-stasjonen på Svalbard om å forsøke å finne den. Men ingen signaler fra Iridium-satellitten ble oppdaget.


Fra før svever det rundt 18.000 kjente objekter rundt i rommet. Etter kollisjonen mellom den kommersielle amerikanske satellitten på rundt 500 kilo og den såkalt døde russiske satellitten på nærmere ett tonn, skaper flere tusen nye objekter hodebry for dem som overvåker alt romsøppelet.


Det skal imidlertid ikke være noen fare for den internasjonale romstasjonen som går i en annen bane, rundt 450 kilometer lavere ned.


Skrue løs

Totalt er det skutt opp rundt 6.000 satellitter siden begynnelsen av 1950-tallet. 2.700 av disse går i bane rundt jorda fremdeles og rundt 2.000 er i drift i dag. Halvparten har brent opp i atmosfæren eller har ramlet ned.

- Man holder øye med alt som finnes, blant annet på grunn av sikkerheten på den internasjonale romstasjonen. Selv en liten skrue vil kunne gå tvers gjennom en satellitt eller en romdrakt når den kommer i 27.000 kilometer i timen, sier Brekke.

ESA starter nå opp et nytt romovervåkningsprogram, der Norge skal delta. Programmet skal følge nøye med på både romvær og solstormer, men også holde kontroll på alt romsøppelet av en viss størrelse. Selv om det potensielt kan gjøre enorm skade, er det umulig å ha kontroll på alt småskrot som skruer og malingsflak som flyr rundt jorda.

(NTB)