På taster’n

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Blir du med og trener i morgen?»

Her om kvelden får min venninne en sms inn på mobilen. Hun slår opp det ukjente nummeret og finner en c-kjendis i popbransjen, bosatt i …pip. Say no more. La oss bare lokalisere mannen til et sted i Bygde-Norge.

«? Trene? Du må ha tastet feil nummer», svarer min veloppdragne venninne.

«Mulig det, men ikke feil dame», kommer det fra kjekkasen. (Enhver middelmådig musiker får som kjent sykt mye dameoppmerksomhet og selvtillit deretter.)

«Du har tastet feil nummer. Dette er en jobbmobil»

«Jeg har tre barn og en hund og ei svært liberal kone som ikke er hjemme i morra. Hilsen håpefull»

«Jeg kjenner deg ikke. Feil nummer»

«Klart du kjenner meg, høy og mørk blond og den beste bordtennisspilleren i …pip. Glad i vakre opplevelser, turer i skog og mark»

«Så fint. Men jeg kjenner deg ikke» (Det begynner nå å bli seint).

«Glad i en trall og en frisk dukkert i …pip. Akkurat nå kan du høre lerkefalken fly over hytta di. Når kommer du?»

«Jeg kjenner ikke deg og har ikke hytte. Jeg anbefaler sterkt 1881 der du kan få riktig nummer»

Enda litt seinere: «Men du kjenner vel meg,…Pip Pip».

Den tastegærne c-kjendisen skriver her hele navnet sitt. Min venninne sender en siste sms før hun tar kvelden:

«Jo, navnet er kjent, men jeg har ikke hytte og jeg kjenner ikke deg.»

Gamle sjarmører gir seg ikke så lett. Neste morgen tikker det inn en ny sms fra flatbygdene.

«Jeg venter på deg».

Min venninne svarer ikke.

Ny sms:«Er du hjemme eller på hytta?»

Min venninne svarer ikke.

Ny sms: «Tar en tur jeg!»

En time seinere:

«Beklager alle meldinger. Jeg har slått feil nummer. Ha en god dag!»