Datalagring: 15. mars 2006 vedtok EU datalagringsdirektivet som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon i inntil to år. Dette vil krenke nordmenns personvern og rett til privatliv. Regjeringen har i denne saken unnlatt å ta stilling. Selv om det er såkalt trafikkdata som skal lagres, har IT-ekspert Gisle Hannemyr påpekt at trafikkdata kan gjøres om til innholdsdata – altså ikke bare når noe er sendt, men hva som er sendt. At EU-landet Irland klaget EU-kommisjonen inn for EU-domstolen ble av regjeringen brukt som unnskyldning for ikke å ta stilling. Norske myndigheter forholder seg ikke aktivt til hva som kan bli EU-politikk, før vedtakene står der. Da later man som om innlemmelse av direktivene i norsk lov er uunngåelig. Kanskje vil det gå slik også med datalagringsdirektivet. I fjor eksploderte datalagringsdirektivet i norsk offentlighet. Datatilsynet ved Georg Apenes har vært usedvanlig klare mot direktivet. En egen Facebook-gruppe har nesten 20 000 medlemmer. Flere aviser tok på lederplass stilling til direktivet, det var stor debatt både på avisenes nettsider og i bloggsfæren, og det ble arrangert flere seminarer. Regjeringens egen personvernkommisjon ledet av SVs Kjellbjørg Lunde uttalte: «Personvernkommisjonen kan ikke støtte innføring av direktivet uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert».