På tide med kreativitet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er å håpe at partene i offentlig sektor har brukt pinsehelga til annet enn solbading. I morgen ved midnattstider går den utsatte meklingsfristen ut, og da bør en løsning alle parter kan anbefale være på plass. Ingen vil være tjent med at oppgjøret ender i streik. Det rammer både arbeidstakere, arbeidsgivere, brukere av viktige offentlige tjenester og offentlige myndigheter. En streik er ikke egnet til å løse en strid om utformingen av et nytt tjenestepensjonssystem. Streiker i offentlig sektor er i alminnelighet sløve og tveeggede sverd. De har karakter av å være politiske demonstrasjonsstreiker og ender ikke sjelden i tvungen lønnsnemnd eller i pinlige retretter. Det er først og fremst faren for streik som er virksom i stat og kommune, som en trussel, en bombe som kan sprenges, men som har mistet sin avskrekkende virkning idet den sprenges.

Derfor var beslutningen om å gi hverandre mer tid til å komme til enighet klok og til beste for alle involverte. Selv om en mulig streik i et valgår har vært de store hovedsammenslutningenes beste pressmiddel for å få gjennomslag for sine krav, vil det vendes mot organisasjonene dersom en streik virkelig blir realitet. Derfor bør organisasjonene ta inn over seg at også de må tenke konstruktivt, ikke bare kreve at alt skal bli slik det har vært. Det vil neppe ha bred folkelig støtte.

Det er viktig at en ny tjenestepensjonsordning tilpasses hovedprinsippene i den nye pensjonsreformen. At det er gode grunner for den reformen, har vi alle fått inn med teskjeer i en tiårsperiode. Uten den, vil trolig et offentlig trygdesystem sprenges i filler og erstattes av ulike private ordninger. Men når organisasjonene har fått stortingsflertallet med på å sementere at de stats- og kommuneansatte skal ha en bruttoordning som gir to tredeler av sluttlønn, står vi overfor en likning med litt for mange ukjente. Politikk er imidlertid det muliges kunst. Med litt kreativ tenkning, fleksible holdninger og overgangsordninger bør man kunne finne fram til et system som både sikrer ansatte en minst like god pensjon som i dag og som samtidig stimulerer de ansatte til å stå lenger i arbeid.