På to fronter

Da den moderate iranske presidenten Mohammad Khatami for et par uker siden deltok i et innringningsprogram i iransk radio, gjorde han en genistrek. Her var en politiker som ville i dialog med folket. Når Khatami er på reisefot i sitt vidstrakte land, snakker han med- og ikke til- folket. Det er en av grunnene til at mannen som noen kaller Irans Gorbatsjov, får 70 prosent tilslutning på en nylig offentliggjort meningsmåling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Khatami har satt i gang en reformprosess de fleste iranere setter stor pris på. Dessverre er ikke det konservative lederskapet i landet like entusiastisk. Ledet av Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei motarbeider de presidenten. I går ble den Khatami-tro avisa Toos stengt etter en politiaksjon. Toos var etterfølgeren til den liberale avisa Jameeh som ble stengt av de konservative tidligere i år. Kanskje gjenoppstår avisa med nytt navn, men med de samme medarbeiderne.

  • Stengningen av avisa bekrefter at Ali Khamenei fremdeles er Irans sterke mann, men han og hans konservative prestekolleger har problemer. Som Dagbladet påviste i en reportasje tirsdag letter Iran nå både på sløret og påbudene, sakte, men sikkert. Det er president Khatamis verk. Vi er vitne til en slags iransk glasnost, der tilbakeskrittene kan bli mange, men der de moderate kan komme seirende ut.
  • Det store spørsmålet er om de konservative virkelig kan eller vil ta kampen opp for fullt eller om de ønsker å redde så mye som mulig av den islamske republikken ayatolla Khomeini innførte for snart tjue år siden. Flere og flere mullaer mener at de bør drive med det de kan; å studere og tolke de hellige skriftene. Så får ekspertene ta seg av politikken og økonomien. Selv Ali Khamenei ivrer nå for en profesjonsheving i det iranske samfunnet. Iranske ambassader verden over har fått beskjed om å hente så mange kompetente eksil-iranere som mulig hjem igjen. Flyktninger som av politiske grunner tidligere var uønsket i Iran, blir nå nesten tatt imot med røde løpere.
  • President Khatamis moderate politikk har ført til en holdningsendring i Vesten. Både USA og Europa åpner nå opp for en forsiktig tilnærming. For Khomeini-fløyen er en dialog med Vesten på mange måter et ideologisk nederlag. Men selv den mest ihuga fundamentalist har etter hvert måttet innrømme at den islamske republikken ikke kan overleve uten at landets økonomi blir bedre. Det blir den ikke uten at Iran går ut av den internasjonale isolasjonen.
  • Paradoksalt nok kan dagens konflikt med Taliban-regimet i Afghanistan hjelpe Iran tilbake til det gode selskap. Med ønske om stabilitet i Sentral-Asia har USA tidligere opptrådt forsiktig overfor de kvinnefiendtlige Taliban-mullaene. Etter raidet mot saudiaraberen Osama bin Laden i Nord-Afghanistan i august, har amerikanerne fått et langt mer anstrengt forhold til Taliban. USA har også innsett at Taliban ikke betyr stabilitet.
  • Iran har satt sine væpnede styrker i alarmberedskap etter at seks av landets diplomater forleden kom hjem i kister fra Afghanistan. Iranerne krever hevn etter Talibans drap både på egne diplomater og sjiamuslimske trosfrender i Afghanistan. Så er spørsmålet om Iran virkelig ønsker å kaste seg inn i en full krig i hengemyra Afghanistan. Lite tyder på det, og mye av dagens sabelrasling kan være retorikk for å tilfredsstille opinionen. Men man skal ikke se bort fra begrensede iranske aksjoner. Iran skal også ha hatt møter med representanter for Russland, Tadsjikistan og Usbekistan om Afghanistan-spørsmålet. Blir man enige om en felles aksjon for å drive Taliban tilbake til tidligere frontlinjer, vil Iran med ett igjen bli en internasjonal lagspiller- på parti med dem som trolig vil få Vestens sympati. For Taliban er i øyeblikket verdens verstinger.

- Hvis utviklingen i Iran skal skrus tilbake til de første revolusjonsåra under Khomeini, må det innføres et reelt og beinhardt diktatur. Da sjahen ble styrtet, red presteskapet på en tverrpolitisk folkelig bølge. I dag er denne støtten langt mindre. Folk har fått smaken på mer frihet, sier en vestlig observatør i den iranske hovedstaden.