På toppen av menneskeheten?

Britiske forskere hevder at vi er kremen av menneskeheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dårlige nyheter for de av oss som drømmer om et bedre liv. Menneskeheten har nådd sin biologiske topp, og vi er ikke lenger i stand til å utvikle oss videre. Det hevder i hvert fall britiske forskere på en konferanse i Edinburgh neste uke.

Forskerne mener at den vestlige verdens livsstil hindrer de kreftene som har formet dagens menneske.

- Hvis du vil vite hva Utopia er, ta en kikk rundt deg. Dette er Utopia. Ting har rett og slett sluttet å bli bedre, eller verre, for vår art, sier professor Steve Jones ved University College London til avisa The Observer.

Kontroversielt

Andre forskere er sterkt uenige i denne hypotesen. Professor Chris Stringer ved Naturhistorisk Museum i London mener det er umulig å forutse hvilken retning evolusjonen tar. - For 50 000 år siden skulle man tro den menneskelige trenden var å bli stadig større og sterkere. Plutselig kom det høyreiste, intelligente mennesker fra Afrika og tok over verden. Hvem vet hva neste steg i evolusjonen blir? sier Stringer.

Enkelte forskere mener mennesket blir mer nevrotisk og mindre intelligent, mens andre ser tegn på økende intelligens og mindre robusthet. Andre, som Steve Jones, hevder mennesket står på stedet hvil. Alle begrunner de sine syn ut fra Darwins utviklingslære.

Darwin

I følge Darwin vil de individene som er best utrustet til å overleve i sine miljøer, leve lenger og få flere avkom enn de som er dårligere utrustet fra naturens side. Dermed vil de best utrustedes gener ha størst spredning, og dermed utvikles artene. Dette mener Jones ikke har gyldighet lenger. I dagens vestlige samfunn videreføres så og si alles gener, uavhengig av hvor godt rustet de er til å klare seg. Velferdssamfunnet stopper altså menneskelig utvikling.

- Hvis du ser på gravplasser i London fra forhistorisk til victoriansk tid, vil du se at halvparten av barna døde før puberteten. Sannsynligvis døde så stor del av barna fordi de manglet genetisk beskyttelse mot sykdommer. Nå når 98 prosent av barna 25 års alder. Ingenting forandrer seg, vi stagnerer, mener Jones.

Mikses

I tilleg mener forskerne at siden befolkninger nå blandes kontinuerlig, blokkeres menneskelig utvikling. Genblandingen vil resultere i en enhetlig befolkning, hvor den eneste forskjellen fra dagens samfunn blir vår felles hudfarge. Men dette gjelder bare i den vestlige verden hvor hygienen, maten og det medisinske hjelpeapparatet holder så og si alle i live så de kan føre sine gener videre. I resten av verden finnes ikke slike livsforsikringer, og dermed fortsetter evolusjonen der, hevder forskerne.

Intellektuell evolusjon

Den amerikanske biologen Christopher Wills fra Universtitet i California, San Diego, hevder derimot at menneskelig evolusjon bare har tatt en annen form.

- Det er en premie på intellekt og evnen til å akkumulere penger. Mennesker med mye intellekt eller penger får flere barn, og har en større sjanse til å overleve. Med andre ord vil intellektet, vår definerende artskarakteristikk, fortsatt være den menneskelige evolusjonens største drivkraft.

Genmanipulert evolusjon

- Jeg tror ikke vi kommer til å få se forandringer hos mennesket, bortsett fra de forandringene vi frivillig utsetter arten for. Når vi starter med å lage mennesker med gener som gjør at vi blir sterkere, friskere, og lever lenger, vil vi se forandring. Dersom mennesker etterhvert kan leve til de er 150 år og få barn til de er over 100 år vil effekten bli dramatisk, sier Peter Ward ved Universitetet i Washington, Seattle.

- Mennesket vil da kunne få dusinvis av barn i løpet av livet, og det vil kunne gi evolusjonen en slagside. Disse menneskene vil også kunne samle mer rikdom i løpet av livet. Vi vil da ha skapt en rase av produktive individer med dramatiske konsekvenser. Dette vil bare kunne skje om vi griper inn i vår egen evolusjon med kloning og genterapi. Uten dette, ingen utvikling, hevder Ward.