På tur i blåleire

Det er tungt å forsvare prinsipper mot tiltak som er godt ment, men lite gjennomtenkt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Datatilsynets direktør Georg Apenes bestyrer et lite direktorat med 30 medarbeidere, som nå i 25 år har forsvart privatsfæren mot ideene til overivrige maktpersoner som har sett rasjonaliseringsgevinster i stadig mer omfattende innsamling, systematisering og bruk av personopplysninger. Det har til tider vært like lett som å gå tur i blåleire. Og det ble mye tyngre etter terrorangrepene mot New York og Washington i 2001. Siden da blir nesten alle inngrep som begrunnes med kampen mot terroristene, vedtatt uten protester. Stadig færre er nå villige til å forsvare prinsipper mot argumenter om at inngrepene er nødvendige for å hindre terrorangrep eller fakke terrorister før de kan slå til.

Denne utviklingen har gått så langt at undervisningsminister Kristin Clemet vil grunnlovfeste personvernet slik at hverdagslovgivningen må strammes opp og prøves mot en grunnlovsbestemmelse. Hun er en av direktør Apenes\' samtalepartnere i boka «Fra tillit til kontroll. Tolv samtaler om politikk, teknologi og personvern» som ble lansert på Hambro\'s Café i Oslo i går. Boka er en markering av tilsynets 25-årige tilværelse.

For direktør Apenes er Clemets bevisste vilje til å styrke personvern et lyspunkt holdt opp mot all den ubevisste vilje gjennom mange år til å ta en bit av personvernet her og en annen der, inntil begrepet står i fare for å bli tømt for innhold. Datatilsynet mener for eksempel at det skal være mulig å bevege seg anonymt gjennom landets veibommer, mens Vegvesenet med Samferdselsdepartementet som «sleeping partner» hevder at det vil koste altfor mye å bevare en slik mulighet når neste generasjons betalingsteknologi skal settes inn landet rundt. «Det er jo så få» som i det hele tatt har interesse av dette, sier vesenet. Men sett gjennom brillene til prinsipielle tenkere som Apenes og hans medarbeidere rommer den de virkelig store spørsmålene i utviklingen av vårt samfunn: Hva er egentlig mindretallets rettigheter? Hvor sterke er de? Hvor lite/mye skal til for å sette dem til side med begrunnelse i et større og mer presserende behov som flertallet har? Som altså kan være kampen mot terror, eller altså økonomien i Vegvesenet.Georg Apenes omfavner ikke Clemets forslag uten videre, slik Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann i Stortinget gjorde. Apenes vil se teksten før han slutter seg til forslaget og tanken. Bare om grunnlovstillegget inneholder substans og ikke begrenser seg til fellesskapets gode vilje, er det anvendelig.

I sitt etterord skriver Apenes at situasjonen i 2005 er at det i seg selv er blitt suspekt å ønske anonymitet: -  Hva har du å skjule? Hva er det du pønsker på? Snart er vi alle mistenkt. Eller kanskje ikke, hvis mange nok leser denne boka.