BLOODY SUNDAY: Bildet er tatt 30. januar 1972 i Londonderry under hendelsen som i ettertid vil huskes som Bloody Sunday, og kostet 14 mennesker livet. I dag ble den etterlengtede granskningsrapporten lagt frem, 12 år etter at den ble påbegynt. Foto: SCANPIX
BLOODY SUNDAY: Bildet er tatt 30. januar 1972 i Londonderry under hendelsen som i ettertid vil huskes som Bloody Sunday, og kostet 14 mennesker livet. I dag ble den etterlengtede granskningsrapporten lagt frem, 12 år etter at den ble påbegynt. Foto: SCANPIXVis mer

«På vegne av regjeringen og landet beklager jeg på det dypeste»

Granskingen har tatt 12 år og kostet over to milliarder kroner. Rapporten fordømmer de britiske soldatenes handlemåte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): - Det er ingen tvil. Soldatenes handlinger under «Bloody Sunday» er umulige å forsvare, sier statsminister David Cameron på pressekonferansen i det britiske underhuset, om rapporten om drapene på 13 demonstranter i Nord-Irland 30. januar 1972.

- Det første skuddet kom fra den britiske armeen. Ingen av de drepte hadde skuddvåpen, og ingen utgjorde noen trussel for de britiske soldatene, sier Cameron.

- Soldatene mistet kontollen, og glemte, eller ignorerte, instruksjonene og treningen som var gitt dem, sier Cameron.

Den britiske statsministeren sier at rapporten er «sjokkerende lesning». Han sier også at flere av soldatene har løyet om sine gjerninger søndag 30. januar 1972.

- Noen ble drept på flukt fra åstedet, eller mens de hjalp andre. En ble drept mens han forsøkte å krabbe unna soldatene, sier Cameron.

- Man kan ikke forsvare den britiske hær ved å forsvare det som ikke kan forsvares. På vegne av regjeringen og landet: Jeg beklager på det dypeste.

Se David Camerons tale om «Bloody Sunday» her.

12 år og to milliarder Dette er hovedkonklusjonen i den lengste og dyreste offentlige granskningen i Storbritannias historie. 12 år og over to milliarder kroner har det kostet å nøste opp i hva som skjedde da britiske soldater åpnet ild og drepte 13 demonstranter i Londonderry i Nord-Irland søndag 30. januar 1972. 14 demonstranter ble såret, hvorav en døde senere på sykehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagen ble i ettertid døpt «Bloody Sunday» (blodige søndag), og regnes som en av de mest avgjørende enkeltepisodene som forverret og forlenget konflikten i Nord-Irland, selv om den ikke har vært den blodigste.

Blair ba om granskning Skuddene førte til at riften mellom katolikker og protestanter ble større. Katolsk ungdom flokket seg til IRA som tok opp kampen mot britiske styrker og loyalistgrupperinger. Attentat, trefninger og rene terroraksjoner spredte seg til fastlandet, og vedvarte i flere tiår.

SLEKT OG FAMILIE: Slekt og familie av de drepte og sårede er her på vei til Guildhall i Londonderry, hvor rapporten legges ut. Foto: AP Photo/Peter Morrison/SCANPIX
SLEKT OG FAMILIE: Slekt og familie av de drepte og sårede er her på vei til Guildhall i Londonderry, hvor rapporten legges ut. Foto: AP Photo/Peter Morrison/SCANPIX Vis mer

Granskningen av Bloody Sunday ble igangsatt av daværende statsminister Tony Blair i 1998. Det var samme året Storbritannia og partene i Nord-Irland signerte den såkalte Langfredagsavtalen, som markerte begynnelsen på den nord-irske fredsprosessen.

Arbeidet var ventet å ta et par år. Målet, ifølge Blair, var ikke å peke ut individuelle geværmenn eller andre ansvarlige, men å få sannheten på bordet en gang for alle. Men først nå, over 12 år seinere, er den såkalte Savillegranskningen ferdig. Og det kan bli meget vanskelig å unngå at de ansvarlige får sin straff.

Gammel granskning forkastes Granskningskomisjonen, ledet av den britiske høyesterettsdommeren Lord Mark Saville, har blant annet avhørt 2500 personer for å kartlegge hva som skjedde denne dagen for 38 år siden. Rapporten er på omlag 5000 sider.

Like etter hendelsen ble den riktignok gransket av daværende høyesterettsjustitiarius Lord John Widgery. Men den såkalte Widgery-granskningen støttet soldatenes versjon om at de ble skutt på før de åpnet ild, selv om det aldri ble funnet noen våpen eller andre vitner eller beviser på at demonstrantene var bevæpnet.

Selv tidligere statsminister Tony Blair har beskyldt denne granskningen for å ha vært ment til å renvaske soldatene og myndighetenes håndtering av situasjonen.

MINNES: Navnene på de 14 døde på en minnetavle i Londonderry. Under har noen limt inn et avisutklipp med bilder av ofrene. Foto: AFP/Peter Muhly/SCANPIX
MINNES: Navnene på de 14 døde på en minnetavle i Londonderry. Under har noen limt inn et avisutklipp med bilder av ofrene. Foto: AFP/Peter Muhly/SCANPIX Vis mer