På viddene

Ei øy i Oslofjorden og Finnmarksvidda. Er det to sider av samme sak?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HUSKER du Østre Bolærne? Og hvordan Jens Stoltenberg spratt fram i TV-ruta for å beskytte «folkets eiendom», da Forsvaret ville selge til Smits Venner? Det gjaldt å unngå den nasjonale katastrofen det ville bli dersom strandperlen endte opp på private hender. Derimot hører vi lite om de samme fellesskapsverdiene når statens eiendom i et helt fylke - Finnmark - nå kan bli stykket opp og privatisert, i pakt med tidsånden. Landets største fylke av over 48 000 kvadratkilometer, kampen for Østre Bolærne dreide seg om 590 små dekar.

DEN nye finnmarksloven skal avklare bruks- og eiendomsretten i et fylke der staten i dag forvalter 96 prosent av grunnen. Ikke noe annet sted i landet har vi alle like stor andel i så store områder. Det er en ordning med tilnærmet fri adgang til marka som de aller fleste finnmarkinger trives med, ikke minst reindriftsutøverne, som driver flokkene fram og tilbake mellom kyst og innland. En unik allmenning kan nå bli erstattet av et system der privatpersoner og familier, ved hjelp av stamtavla, kan få tinglyst privat eiendomsrett til land og vann. Innbyggerne i fylket kan få fremme sine krav overfor en såkalt «identifiseringskommisjon». Argumentasjonen vil blant annet skje med ILO-konvensjonen og internasjonal urfolksfolkrett i hånda, jordkravene vil i praksis bli basert på etnisitet. I stedet for å sette sluttstrek for striden om jorda i fylket, vil dette åpne for enda dypere motsetninger. Finnmarkingene har allerede vært på besøk hos Statens kartverk. Advokat-yrket blir lukrativt i Finnmark de neste tiåra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SAMERETTSUTVALGETS arbeid tok til etter Alta-striden. Norge ville gjøre opp for uretten mot urfolket i nord. Samenes kultur og rettigheter skulle sikres sammen med et lokalt, folkevalgt og kollektivt eierskap til naturressursene. 25 år seinere snur Stortingets justiskomité saken på hodet, ved å berede grunnen for privatisering av statsallmenningen i nord. De nye grunneierne skal ikke bare få førsteretten til store områder - de kommer også til å sette en pris på din bruk av finnmarksnaturen: Bærplukking, friluftsliv, jakt og fiske i en av Europas siste store uberørte villmarker. Det dreier seg om en umistelige naturverdier og en nasjonalskatt. Markedsmessig er Finnmark en «vare» som ikke blir mindre etterspurt i framtida. Det kan bli populært å ha slekt helt nord i Norge. En stykke land og vann med molter og laks blir et investeringsobjekt som antakelig kan selges med pen gevinst. Slik er det jo i resten av landet. Men kan ikke Norge koste på seg å gjøre et unntak for Finnmark?

SAMETINGSPRESIDENT Sven Roald Nystø synes ikke det. Når hans hovedkrav - egen samisk grunnforvaltning - ikke innfris, så framstår privatisering som et godt alternativ for ham. Slik kan jo samer likevel få bruks- og eiendomsrett over landområder. Det gjelder bare å dokumentere at familien kom dit før naboens forfedre. Nystø ser inntektsmuligheter for samene og en mulighet for å kvitte seg med «subsidiestempelet». Mens andre finnmarkinger er dypt urolige og mener inngjerding av fylket bærer galt av sted. Altapostens redaktør Rolf Edmund Lund skriver at «gammel urett ikke kan gjøres opp med ny urett». Lund kjenner fylket som sin egen bukselomme og spår uløselige konflikter mellom allmennheten, samer, reindrift og bønder.

JURISTER har, ved hjelp av ulike modeller, levert argumenter for at samene bør få eiendomsrett i nord. Mye taler også for at kystbefolkningen og samene bør gjøre felles sak når det gjelder kampen for å utnytte regionale ressurser i fellesskap, med lokal forvaltning under folkevalgt kontroll. Privatiseringen som blant andre sametingspresidenten nå ivrer for, peker i motsatt retning. Nystø er sitert slik i den samiske avisa Sagat: «Å gi allmennheten rettigheter i Finnmarksloven strider mot det grunnleggende i internasjonal urfolksrett. Finnmarksloven kommer for å anerkjenne og sikre samenes rettigheter, ikke for å sikre allmennhetens interesser». Det er urovekkende at sametingspresidenten skyver folkeretten foran seg når han står i et flerkulturelt område og later som om han er alene der. Var det ikke nettopp slik norske myndigheter tuktet hans eget folk, ved å late som om samene simpelthen ikke eksisterte?