Pachecos irske suite

Dagbladet møtte norgesvennen i hans 8 kvadrat- meter dikterhule

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DUBLIN (Dagbladet): I et fattigslig arbeiderklassestrøk i Dublin har amerikanske Tom Pacheco skapt sin lille dikterhule. Det er hit til det åtte kvadratmeter store rommet han søker når han skal skrive sanger. Bunker av kladdebøker med sirlige innførte sanger og gitargrep er resultatet av ti års eksil i den irske hovedstaden. - Jeg føler meg som en åtte år gammel gutt som gjemmer seg bort fra alle andre. Her kan jeg sitte og skrive til langt på natt, uten at noen plager meg. Her er ingen telefon og naboene lar meg være i fred, sier Tom Pacheco. Krypinnet består av en seng, et vaklevorent klappbord, noen hyller, et kjøleskap og en varmeovn som ikke er tilstrekkelig til å varme opp rommet. Ut av det meterhøye, skitne vinduet skimtes en ustelt hage og bakgårdene til tilsvarende mursteinsrekkehus. Alltid fattig I naborommet vræler en stemme ut de seineste radionyheter. - Det er en døvhørt 80 år gammel kjerring. Etterlatt av familien her på et like lite rom som meg selv. De kommer aldri og besøker henne. Jeg synes synd på henne. I de to andre knøttsmå rommene bor en nigeriansk og en libyisk student. Alle deler de dusj og toalett. Noen materiell velstand er ikke å spore. - Jeg har da heller aldri vært opptatt av slikt. Jeg har alltid vært fattig. Hvor mange sko eller bukser trenger man egentlig? Band-frelst En vesentlig del av gulvplassen er opptatt av en gedigen svart gitarkasse. Forsiktig løfter Pacheco ut gitaren. - Denne har jeg hatt siden 1970, treverk er hentet ut fra Amazonas. Du får ikke tak i slikt i dag. Den er renovert fire ganger, inngravert med perlemor og behandlet av treskjærer. Han griper fatt i gitaren og beærer oss med en liten minikonsert. Tramper takten med digre fjellstøvler og synger som om han har hundrevis av tilskuere. «If I Should Fail» og «Heroes» runger mellom de skittengrå veggene. - Dette er flunka nye sanger. Har ikke spilt dem for noen ennå. Nå hva synes dere? Uten å vente på svar forteller Pacheco at den ene av låtene skal med på den nye skiva til The Band. Selv planlegger han et eget dobbeltalbum, bare uker etter at hans siste «Woodstock Winter» er i platebutikkene. Aller helst skal den også spilles inn i The Band-veteran Levon Helms låve-studio. Ingen Spice Girl - Er du en håpløs romantiker med stor diktersjel? - Jeg kan ikke forandre meg med trendene. Jeg er for stygg for å være med i Spice Girls. Jeg har troen på det skrevne ord. Alt har en tendens til å gå i sirkler, også musikken. Ordene vil igjen sikkert bety noe for musikere. Se bare på ræppen, den bestselgende sjangeren for tida. Inspirasjon til å skrive finner han i tv-programmer, på kafi og ikke minst hos forfattere. Diktsamlinger av Jack Kerouac og Dylan Thomas ligger på det overdyngede klappbordet. Bak en kitsj negerhode-lampe, står opptaksutstyret hans. En enkel kassettspiller fra 70-tallet. - Den er en sikker kvalitetskontrollør. Lyder låta bra på den, betyr det at den vil fungere enda bedre i studio. Pacheco mener han har skrevet 2500 låter, alle sirlig logget inn i notatbøker og spilt inn på kassettspilleren. 300 av disse er kommet ut på plate.