Pågrepet hos mor

24-åringen ble i går formiddag pågrepet hjemme hos moren, like utenfor Stockholm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

24-åringen vokste opp sammen med sine foreldre og en to år eldre søster - en søster som siden har utviklet store psykiske plager.

Plaget har også 24-åringen vært. Ifølge en personutredning utført av Kriminalvården (identisk med norske Kriminalomsorg i frihet) som Dagbladet har hatt tilgang til, opplevde han sin oppvekst som turbulent.

Utredningen ble gjort i forbindelse med hans andre og hittil siste dom, fra 1999 - for besittelse av skarpladd pistol og en batong, samt for legemsbeskadigelse.

Det groveste tiltalepunktet - økonomisk utpressing av en slektning - ble han imidlertid frifunnet for. Igjen fikk han derfor bare tilsyn, ikke fengsel.

24-åringen er født i Sverige av foreldre fra det tidligere Jugoslavia. Begge foreldrene er serbiske. Foreldrene skilte seg en gang på 90-tallet. Faren bor i en by med ca. 70000 innbyggere og nesten 50 prosent innvandrere. Her har også 24-åringen tidvis hatt tilhold. Moren bor i utkanten av Stockholm. Her har 24-åringen vært registrert med bosted siden februar 2000.

Det var også her han ble pågrepet av svensk politi i går formiddag.

Sendt til Beograd

Den drapssiktede vokste imidlertid opp i Stockholm. Da han var seks år gammel, sendte foreldrene ham og søsteren til en liten by utenfor Beograd, der foreldrene har sine røtter. De to søsknene bodde hos besteforeldrene. I utredningen forteller mannen som er siktet for å ha myrdet utenriksminister Anna Lindh, at han ikke vet hvorfor søsknene ble sendt dit.

Etter sju år, da han var 13, fikk siktede komme tilbake til Sverige. Han hadde da nesten glemt sitt svenske språk, men kom seg inn i sjuende klasse etter et ekstrakurs. Han gikk ut av grunnskolen med en snittkarakter over gjennomsnittet.

Etterpå begynte han på samfunnsfaglig linje på gymnaset, men der følte han seg utenfor. I andre klasse, noen måneder etter at klassebildet ble tatt, droppet han ut av skolen.

- Jeg hadde ingen kamerater, og var omtrent den eneste eleven med innvandrerbakgrunn. Jeg hadde vanskelig for å tilpasse meg etter alle åra i Jugoslavia, sa han til utrederen fra Kriminalvården.

- Man så aldri noe til ham i frikvarterene på skolen. Ettersom han aldri snakket til noen, fikk han heller aldri kontakt med noen. Han hadde samme klær på seg hele tida. Det kjentes som om han ikke hadde noen mamma som brydde seg om ham, sier en klassekamerat til Expressen.

Vanskelig hjemme

Siktede hadde det vanskelig hjemme også i denne perioden. Han forteller til utrederen at faren noen ganger drakk for mye alkohol, at han var misfornøyd med hva han og søsteren presterte på skolen - og at dette ofte førte til bråk mellom foreldrene.

- Pappa var ofte slem mot mamma, sa han til utrederen.

Moren flyttet fra faren høsten 1995, men de flyttet sammen igjen etter kort tid, før de seinere ble skilt.

På denne tida tok den drapssiktede kontakt med sosialtjenesten og fikk bo på et ungdomshjem. Denne tida opplevde han som den lykkeligste i sitt liv. Han hadde da en psykolog som støttekontakt, og opplevde dette som positivt.

I utredningen fra 1999 oppgir siktede at han aldri har prøvd narkotika og er ytterst måteholden med alkohol.

På tidspunktet for utredningen oppga den nå drapssiktede mannen at han bor hjemme hos mamma sammen med sin søster, som periodevis har bodd på psykiatrisk sykehus. Han har også gjenopptatt kontakten med sin far, da denne har sluttet å drikke, og de to har forsont seg etter den grove mishandlingen i 1996.