Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hagen-saken

- Pågripelsen var siste mulighet

Tidligere danske etterforskere mener norsk politi i Hagen-saken er i en svært krevende situasjon.

DETTE SKJEDDE: Tom Hagen ringte Anne-Elisabeth åtte ganger den dagen hun forsvant. I denne videoen får du detaljene fra alt det andre som skjedde den dagen. Video: Marie Røssland Vis mer

– I min tid som etterforskningsleder sa jeg alltid at dersom man anholder en drapsmistenkt, så skal man være sikre på at vedkommende blir varetektsfengslet. Hvis ikke, gjør man det ikke, sier den tidligere danske etterforskningslederen Kurt Kragh til Dagbladet.

Tirsdag 28. april ble Tom Hagen (70) pågrepet, siktet for å ha drept sin kone Anne-Elisabeth Hagen. Etter en drøy uke i varetekt ble han sluppet løs, fordi lagmannsretten konkluderte med at det ikke var sannsynlig at han er skyldig.

– Det er et stort tilbakeslag for politiet. Det er det ikke noe tvil om, sier tidligere etterforsker Jarl Jarlbæk om løslatelsen.

- Kan ha overvurdert bevisene

Både Kragh og Jarlbæk har tidligere jobbet i Rigspolitiets Rejsehold, danskenes nasjonale enhet som ble koblet inn i blant annet drapsetterforskninger. Førstnevnte var nestkommanderende, før han seinere ble politiførstebetjent i Rigspolitiet. Begge har med forundring sett på utviklingen i Hagen-saken.

– Veldig ofte taper man saken hvis den drapssiktede blir løslatt fra varetekt, sier Kurt Kragh.

Da Hagen ble siktet og pågrepet sa politiet på en pressekonferanse at det skjedde på bakgrunn av en totalvurdering bevisbildet i saken, og at Hagen gradvis hadde utkrystallisert seg som mistenkt.

Det var ikke en enkelthendelse, et enkeltbevis eller en særskilt utvikling i saken som gjorde at politiet gikk til pågripelse.

De mente et samlet sett indisier ga grunnlag for at det var skjellig grunn til mistanke mot 70-åringen. Eidsivating lagmannsrett vurderte bevisene annerledes. Retten mente det var mer sannsynlig at han var uskyldig enn skyldig.

– Det er sjeldent man ser politiet gå så høyt ut, for så å tape i retten på grunn av manglende bevis. Det kan være at de var litt for raske med pågripelsen, eller har overvurdert bevisene, sier tidligere etterforsker Jarlbæk.

SIKTET: Tom Hagen er fortsatt siktet for drap eller medvirkning til drap på kona Anne-Elisabeth Hagen. Foto: Privat
SIKTET: Tom Hagen er fortsatt siktet for drap eller medvirkning til drap på kona Anne-Elisabeth Hagen. Foto: Privat Vis mer

Kan ha vært siste utvei

Kragh tror at den potensielt forhastede pågripelsen av Hagen og den bortføringssiktede 32-åringen kan skyldes at politiet hadde «kjørt seg fast», og ikke hadde andre spor å gå etter.

– Det jeg tror kan ha skjedd, er at politiet ikke kom noe videre, og at dette var siste utvei. At man måtte gjøre det, så fikk det briste eller bære, forteller den tidligere danske polititoppen.

I forbindelse med pågripelsen av Hagen gjorde politiet flere nye beslag, både på Hagens eiendommer og kontor. Det samme skjedde i forbindelse med pågripelsen av den kryptointeresserte 32-åringen. Samme kveld som pågripelsen aksjonerte politiet mot en adresse med tilknytning til «kryptomannen».

Disse grepene, samt de nye avhørene, kunne være politiets «eneste» mulighet til å få nye spor å gå etter i saken, tror Kragh.

– Hvis man har kommet i en situasjon hvor man ikke kan skaffe mer informasjon, så er det bare én siste mulighet, og det er å anholde og sikte.

BLODSPOR: Politiet har gjort flere undersøkelser i Hagens bolig. Her bruker de ulike teknikker på å lete etter blod. Reporter: Marie Røssland / Foto: NTB Scanpix Vis mer

Kan sporene forklares på andre måter?

Politiet mener det er en rekke indisier i saken som peker mot at Tom Hagen kan ha drept sin kone ved hjelp av medhjelpere. Blant de mest sentrale er Hagens kontakt med «Kryptomannen», blodspor i Hagens hjem, forsøk på «villedning», at han møtte noe seinere på jobb dagen hun forsvant enn vanlig og at han ringte henne flere ganger den formiddagen, noe som skal ha vært uvanlig.

Felles for alle de kjente indisiene er at det kan finnes naturlige forklaringer på alle. Både Hagen og «Kryptomannen» har for eksempel ifølge Dagbladets opplysninger forklart at de møttes fordi sistnevnte forsøkte å få Hagen med på å investere i en datapark for utvinning av kryptovaluta. Blodsporene kritiseres både av eksperter og Hagens forsvarer, blant annet fordi politiet uansett mener at Hagen ikke har utført et drap selv. Hagen har forklart at han dro hjemmefra seinere enn vanlig fordi han og kona var på teater kvelden før, og derfor la seg seinere enn vanlig. Og at de gjentatte oppringningene skyldes at det skulle endelig avklares om de skulle dra på hytta til Kvitfjell den kommende helga.

Videre har Hagens forsvarer Svein Holden og personer tett på ham sagt at Hagen ikke kan ha datakunnskaper til å kunne være involvert i et avansert og utspekulert kryptovaluta-narrespill.

Holden har fra første stund sagt at politiet hadde et «særdeles magert grunnlag» for å gå til pågripelse av 70-åringen, og fikk som kjent medhold i lagmannsretten.

KOMMUNIKASJON: Motpartene i Hagen-saken skal ha kommunisert via Bitcoin. Slik ble det gjort, og slik kan politiet koble en potensiell gjerningsperson til denne kommunikasjonen. Video: Marie Røssland Vis mer

Krevende for politiet

De tidligere danske etterforskerne kjenner ikke til den totale bevismengden i saken, og har bare fulgt saken gjennom media. Likevel er de klare på at politiet nå er i en svært vanskelig situasjon.

– De må finne liket, dersom hun er død. Har de ikke et lik, er det vanskelig å løse saken. Det samme gjelder motivet. Slik det ser ut utenfra har ikke politiet funnet et plausibelt motiv for at Tom Hagen skulle ha drept kona, sier tidligere etterforskningsleder Kragh.

Da politiet begjærte Tom Hagen varetektsfengselet i første omgang, var det begrunnet med faren for bevisforspillelse. Altså at Hagen ikke skulle kunne ødelegge for etterforskningen. Nå har ikke politiet denne muligheten.

– Tidsmessig er de litt under press. Deres hovedmistenkte, eller faktisk begge deres mistenkte, ble løslatt. De har alle muligheter til å ødelegge saken, sier tidligere etterforsker Jarlbæk

Ville pågripe på nytt

Politiet ønsket å pågripe 70-åringen på nytt, umiddelbart etter løslatelsen, men fikk «nei» av statsadvokat Kirsti Guttormsen, ifølge NRK.

På spørsmål fra Dagbladet om hvor alvorlig det er for etterforskningen at Tom Hagen ble løslatt, svarer politiet slik:

– Vi tar det til etterretning. Men siktelser blir ikke frafalt midt i en etterforskning, sier politiadvokat og påtaleansvarlig Haris Hrenovica.

Politiadvokaten ønsker ikke å kommentere hva som gikk «galt» da lagmannsretten landet på en annen konklusjon enn politiet, eller om de overvurderte bevisverdien i sporene.

Politiet har også fått anledning til å kommentere påstandene om at pågripelsen kan ha vært «siste mulighet».

- Det har vi ingen kommentar til, sier Hrenovica.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!