Pakker seg ut av Irak

Irak tømmes for utenlandske hjelpearbeidere. Bare noen få norske er igjen i landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FN vil «av sikkerhetshensyn» ikke lenger si hvor mange medarbeidere verdensorganisasjonen har i Irak. Fred Eckhard, pressetalsmann for generalsekretær Kofi Annan, sa i går at det er «færre enn femti». Fredag opplyste visegeneralsekretær Jan Egeland i FN at det var 20 utenlandske medarbeidere igjen i landet.

Flyktningerådet ute

Hjelpeorganisasjonene har tatt ned sine skilt og flagg fra kontorene i Bagdad for ikke å bli utsatt for angrep. Men dermed er de også nesten umulig å finne for dem som vil oppsøke dem, melder FNs informasjonstjeneste IRIN.

Til og med medarbeidere i det irakiske Røde Halvmåne har fått brev med trusler om at de vil bli sprengt. Et svart flagg, som henges opp når noen dør i Irak, ble hengt opp utenfor kontoret til lederen.

Bare 11 norske statsborgere arbeider nå for de fire store norske hjelpeorganisasjonene i Irak. Flyktningerådet har trukket ut alle sine, Røde Kors har én, Kirkens Nødhjelp sju og Norsk Folkehjelp tre norske i Irak. I tillegg kommer andre utlendinger og et stort antall irakiske ansatte. UD har bare fått melding om tre norske i Irak, alle på jobb for FNs matvareprogram, sa pressetalsmann Karsten Klepsvik i går. UD vet ikke om andre norske i Irak.

Har et rulleblad

- Vi har vurdert sikkerheten og blir værende for å fortsette den livsnødvendige aktiviteten vi har drevet i 23 år i Irak, sier utenlandssjef Halvor Fossum Lauritzen i Norges Røde Kors.

- Vi prøver å være litt mindre synlige og bruker mer irakere. Det gir bedre sikkerhet, sier generalsekretær Atle Sommerfelt i Kirkens Nødhjelp, som har to norske i Bagdad og sju i Basra - derav 5 norske, én danske og én svenske.

- Vi skjerper sikkerhetsrutinene, men vi blir. Vi trekker oss ut av og til, særlig fra Basra i sør. Vi er uavhengige av FN, og det er en fordel i Irak, legger han til.

FN har et rulleblad med straffetiltak mot Irak, som rammet sivile mye hardere enn ekspresident Saddam Hussein og hans håndlangere.

- Vi fortsetter med uforminsket styrke både i nord og i Bagdad. Det er et tankekors når FN trekker seg ut, for det svekker naturligvis også vår sikkerhet, sier informasjonssjef Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp, som har fem utenlandske ansatte i Bagdad - av dem to norske. I de kurdiske områdene i nord er det en norsk stedlig representant og om lag 40 irakiske ansatte.

- Vi fortsetter så lenge vi kan gjøre meningsfylt innsats. Men nå mener vi det er mer usikkert å dra ut og inn enn å bli værende, sier Christiansen.

Angrepene på hjelpeorganisasjoner i Irak vil øke i tida framover, tror Miles Martin, som koordinerer Flyktningerådets sikkerhetsarbeid for Irak.

- Da FN-hovedkvarteret ble angrepet 19. august, var det et signal om at alle var målskiver for terrorhandlinger. Det var døra i trynet på hjelpeprosjekter som krevde en viss bevegelsesfrihet. Britiske mineryddere ble seinere henrettet med kaldt blod, og det var ikke mulig å forveksle dem med FN-folk. Videre ryktes det at terrorister hadde malt over firehjulstrekkere med FNs farger og fylt dem med eksplosiver. Både organiserte og mindre organiserte terrorgrupper hadde gjort hjelpearbeidere til fritt vilt, sier Martin.

Han mener likevel at det internasjonale presset er så stort at okkupasjonsmakten må sørge for at sikkerheten blir så god at hjelpeorganisasjonene kan returnere:

- Okkupasjonsmakta har ansvaret. Den klarte ikke å stoppe kriminaliteten som eksploderte etter krigen, og nå har man ikke kapasitet til annen sikkerhet enn sin egen. Som andre hjelpearbeidere ble Turid Lægreid, som er utlånt fra Flyktningerådet til FN for å jobbe med interne flyktninger, trukket ut av Irak da bomben smalt i Bagdad 19. august. Hun sier det ikke er en humanitær katastrofe i Irak.

- Basisbehov opprettholdes. Men gjenoppbyggingen av skole og helsevesen står i stampe. Retur av fordrevne flyktninger og demokratidialogen mellom FN og det irakiske styringsrådet forsinkes, sier hun på telefon fra Jordan.

<B>TAUSE OM TALL:</B> FN vil «av sikkerhetshensyn» ikke lenger si hvor mange medarbeidere verdensorganisasjonen har i Irak. Bildet er tatt da Jan Egeland, visegeneralsekretær i FN, besøkte Basra i Irak i desember 2002.