Pål (21) liveblogget om heroin: Vil endre systemet

Etter å ha lest historien om Pål (21) som liveblogget veien til heroinhelvete, bestemte Carl-Erik Grimstad (V) seg for å ville endre hele rusomsorgen.

<strong>NYTT FORSLAG:</strong> Venstres Carl-Erik Grimstad kommer nå med et omfattende nytt forslag om nytenkning i rusomsorgen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
NYTT FORSLAG: Venstres Carl-Erik Grimstad kommer nå med et omfattende nytt forslag om nytenkning i rusomsorgen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

- Å holde folk motiverte under ventetid og behandling har lenge vært en utfordring i norsk rusomsorg, som ble spesielt tydelig i saken om Pål, sier Carl-Erik Grimstad, helsepolitisk talsperson i Venstre, til Dagbladet.

Dagbladet fortalte i mai historien om Påls liv og omfattende blogging på nettet. Etter flere år med depresjon, rotløshet og ruseksperimentering valgte nemlig 21-åringen å begynne med heroin. Men Pål ble aldri en del av det åpne rusmiljøet. Heller satt han i årevis foran PC-en og blogget - under brukernavnet «Bloodshoteyes» - om heroineksperimentet. Mens brukerne av det anonyme nettforumet Freak Forum ga ham tips og råd underveis.

Historien har fått flere etterspill. Helseministeren har erkjent feil i norsk rusbehandling og i Oslo-politikken har en gammel diskusjon blusset opp igjen - om rusavhengige bør ha et eget uteområde i hovedstaden. På et personlig nivå har moren til Pål nå oppsøkt Prindsen mottakssenter, der sprøyterommet i Oslo ligger, og hatt et langt møte med ledelsen og diskutert Påls historie.

Inne på det anonyme nettforumet har flere i ettertid avslørt at Oslo-guttens berettelse har fått andre til å ikke lide samme skjebne som ham selv.

Grimstad (V) ønsker at historien skal bidra til å endre hele rusbehandlingen.

Avgjørende

- Det er helt avgjørende at folk holder seg motiverte så de ikke faller fra underveis, som tragisk nok skjedde med Pål. Og det skjer med mange flere. Vi må etablere et forvern og sørge for at folk får behandling med en gang de trenger det, sier Grimstad til Dagbladet.

Ettervern er et kjent begrep på rusfeltet, men «forvern» er ikke et like etablert begrep.

Før nå – hvis Venstre får viljen sin.

Dagbladet har fått tilgang til hele forslaget til ny rusbehandlingsmodell. Det kan du lese nederst i saken.

- Mange av de betryggende rammene og oppbyggelige aktivitetene i behandling bør kunne sikres også under ventetiden. Et aktivitetssenter, en oppfølger, tilgang på helsetjenester og daglige vurderinger av medisinering, sier Grimstad.

Mye smerte

Han ser på dette som en naturlig oppfølging av regjeringens rusreform hvor samfunnets reaksjon skal gå fra å straffe rusavhengige til å hjelpe dem.

- Rusavhengige blir endelig definert som pasienter, og da må de få like god hjelp som andre pasientgrupper får. Det betyr å åpne opp for flere medisiner i LAR. Folk må få riktig medisin når de trenger det, det får jo alle andre pasienter, sier Grimstad.

Norge har i mange år ligget høyt på overdosestatistikken i Europa, når tallene brytes ned på antall innbyggere i landet. Det er på tide å gjøre noe, sier Grimstad – og peker på at effekten av rusbehandling ofte avhenger av mye egeninnsats.

- Det kommer an på hvor mye smerte du som pasient klarer å stå i. Sannsynligheten for å orke disse utfordringene henger sammen med om du tror du kan få et bedre liv, og at utsiktene til jobb, aktivitet, bolig og sosialt samvær er tilstede. Arbeid, aktivitet og en meningsfull hverdag er derfor meget viktig, sier Grimstad.

<strong>STØTTER:</strong> Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, støtter Venstres forslag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
STØTTER: Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, støtter Venstres forslag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Får støtte

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, støtter Venstres forslag. Han har tidligere argumentert for at Påls historie også bør få kommunen til å opprette et eget uteområde for rusavhengige i Oslo. Nå roser han Venstres forslag:

- Dette er viktig nytenkning på rusfeltet. Kommunale tilbud om dagsentre med medisiner, oppbyggelige nettverk og aktivitetstiltak mens man venter på behandling, vil være den mest konstruktive tettingen av gapet mellom kommunal rusomsorg og statlig rusbehandling, sier Knutsen til Dagbladet.

- Situasjonen er kritisk for dem som står i kø til behandlingsinstitusjoner. Dette er en konstruktiv måte å tilpasse helsetjenesten til den kommende rusreformen. Til nå har politiet vært umiddelbart tilgjengelige, imens man har måttet stå i kø for hjelp. Nå kommer endelig endringene i denne førstelinjen, sier han.

Her er hele Venstres rusmodell

Medisinering når man er motivert

Den dagen du vil ha hjelp skal du komme på avrusning og starte prosessen, slik får man folk over fra «gatemedisin» til vanlige medisiner. Da er de plutselig pasient og i en trygg situasjon. Fagpersoner må få større fokus i rusomsorgen og tillate flere medikamenter i LAR. I kreftbehandling kan legene velge blant medisiner for å lindre alt som er vondt og smertefullt. Det samme tilbudet må rusavhengige få. Flere rusmidler må gjøres tilgjengelige via resept eller legebehandling.

Fritt behandlingsvalg når pasienten får plass på institusjon

I utgangspunktet er det fritt behandlingsvalg for rusavhengige, men du kan få beskjed om å måtte velge et annet behandlingssted om du vil få plass den datoen du skulle. Ulike behandlingssteder har ulik praksis og medisinbruk. Om du må vente for lenge på stedet du vil på behandling kan det gå ut over motivasjonen for å dra på behandling. Helse-Nord tar ikke opp pasienter i sommermånedene, det fører til at institusjonen Finnmarkskollektivet får ekstrem pågang etter sommeren pga. dette.

Forvern i kommunen

Legg til forvern i tilskudd til kommunalt rusarbeid. Tilskuddet bidrar til en kapasitetsøkning i det samlede kommunale arbeidet på rusmiddelfeltet, med sømløs overgang fra avrusing til rehabilitering og ettervern fra første dag etter endt avrusing og behandling, supplert med øvrige hjelpetiltak.

Et sted å bo

- En trygg base i livet er veldig viktig i en ellers uforutsigbar og vanskelig livssituasjon, sier Grimstad.

- Mange rusavhengige bor ute, i hospits eller i kommunale boliger. Rundt 30% av personer med kjent rusmiddelavhengighet eller rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse hadde ikke en permanent og tilfredsstillende bosituasjon i 2016. (Kilde: Brukerplan)

Ifølge Nasjonal plan for boligsosialt arbeid skal 80 % av personer med rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse ha en permanent og tilfredsstillende bosituasjon innen utgangen av 2020. - Lever du i midlertidighet, hos venner eller bekjente, på hospits eller andre overnattingssteder, da leves livet her og nå - uten at du våger å tenke på hvordan en framtid kan bli, eller hvor mulighetene ligger, sier Grimstad. Husbanken skal styrke kommunenes forutsetninger for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken har ansvaret for økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd til etablering, startlån, tilskudd og lån til utleieboliger, tilskudd til tilpasning og boligsosialt kompetansetilskudd.

Aktivitetstilbud

- Om folk skal holde seg motiverte og fokusere på noe annet enn rus må de ha noe meningsfullt å gjøre, sier Grimstad.

- Enten det er tilgang til trening, utdanning, eller et rehabiliteringssted hvor det er andre nyktere og folk som er motiverte til å bli rusfrie. Folk må komme seg vekk fra de tunge rusmiljøene i perioden fram til de kommer til behandling. Dette er jo også individuelt. De trenger et allsidig tilbud, akkurat som alle andre gjør. Det er gjennom aktivitet og jobb at folk får sosial trening og selvrespekt, sier Grimstad, og trekker fram Erlik Kaffe i Oslo som et godt eksempel.

Arbeid og velferdsdirektoratet har ansvar for NAV og flere tilskudd til for å få folk i jobb. Grimstad vil øke tilskuddet til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner og private stiftelser. De skal stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av vanskeligstilte.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer