KAN GI NY RETTSPRAKSIS:  Pål Øiestad ble frastjålet kredittkort i Roma  og nå kan saken hans mot banken forandre rettspraksis. Foto: Jacques Hvistendahl
KAN GI NY RETTSPRAKSIS: Pål Øiestad ble frastjålet kredittkort i Roma og nå kan saken hans mot banken forandre rettspraksis. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Pål Øiestad ble frastjålet 50 000 kroner på ferie i Roma

Banken nektet først å dekke tapet, men Øiestad ga seg ikke. Nå kan saken hans endre rettspraksisen i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):  Pål Øiestad ble kalt «en forbrukerhelt»  på en pressekonferanse i regi av Forbrukerrådet i formiddag.

På en ferie i Roma i 2008 ble kortet hans tømt for 50 000 kroner. DNB nektet å dekke tapet og tingretten ga først banken medhold i at Øiestad måtte ha opptrådt «grovt uaktsomt».

Etter iherdig innsats for å beviste at han ikke har vært uaktsom, har banken nå gitt ham rett. Dette kan føre til at rettspraksisen i Norge må endres og gi sterkere vern til forbrukerne.

Loppet på 50 minutter Øiestad var på ferie i Roma med samboeren da kortet hans, et mastercard, ble stjålet da det lå i samboeres veske.

I løpet av 50 minutter hadde tyvene loppet ham for 50 000 kroner i tre butikker.

Han meldte kortet stjålet. I tråd med rutinene ble tyveriet registrert med en tallkode som symboliserer hvordan pengene er tatt ut fra kortet. I Øiestads tilfelle var koden 0051 — det betyr at pengene er tatt ut av kortet ved bruk av pinkode og chip.

Bankklagenemnda ville da straffe Øiestad med en egenandel på 8000 kr.

Saken endte i tingretten som ga bankklagenemnda medhold. De la til grunn at Øiestad måtte ha oppbevart pinkoden sammen med kortet, at han dermed hadde vært grovt uaktsom og måtte bære tapet selv.

Da tyvene brukte kortet hadde det nemlig gått 26 timer siden sist kortet var brukt, dermed var det lite sannsynlig at noen hadde fått med seg koden til Øiestad, og spanet i 26 timer før de slo til.

Ble fornærmet Øiestad forteller at han ble fornærmet da det ble hevdet at han hadde vært grovt uaksom, når han visste at det ikke var tilfelle. Han forteller at han har hatt samme koden i 20 år og slettes ikke hadde behov for å skrive den ned.

- Jeg vet jo at jeg ikke har skrevet ned pinkoden. Jeg synes framgangsmåten til banken har vært uholdbar og hadde ikke lyst til å bli kalt uakstom. Det var derfor jeg ikke ga opp, sier han til Dagbladet.

Øiestad gikk grundig til verks for å bevise at han var uskyldig. Han reiste blant annet tilbake til Roma og oppsøkte de tre butikkene der pengene var tatt ut.

Saken ble anket til lagmannsretten, men rett før den var berammet snudde DNB:  De sa nå at de var 99 prosent sikre på at Øiestad ikke hadde oppbevart pinkoden med kortet. De la seg helt flate, beklaget og gikk med på å dekke både Øiestads økonomiske tap og hans saksomkostninger.

- Praksisen må endres Ifølge Forbrukerrådet betyr dette at en rekke andre kortsvindelsofre også feilaktig kan ha blitt kalt grovt uaksomme.

- Fordi det er brukt feil grunnlag i denne saken, kan det samme være tilfelle i en rekke andre saker. Det kan være mange flere saker som nå bør gjenopptas, sier finansdirektør i Forbrukerrådet Jorge Jensen.

Han ber personer som har vært utsatt for tilsvarende saker om å ta kontakt.

- Fram til nå har rettspraksisen på dette området vært forankret i en sak fra Asker og Bærum tingrett fra 2005. Her var det en person som hadde brutt seg inn i biler og stjålet korte. Denne saken har blitt sittende fast og har vært brukt som presedens fram til nå, sier Jensen som nå mener at praksisen må endres. 

BER FOLK TA KONTKT:  Jorge Jensen i Forbrukerrådet ber folk som har opplevd det samme som Øiestad om å ta kontakt. Foto: Jacques Hvistendahl
BER FOLK TA KONTKT: Jorge Jensen i Forbrukerrådet ber folk som har opplevd det samme som Øiestad om å ta kontakt. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer